CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Jordbruksoppgjøret. noen ganger er forhandlingene harde, som i 2014 da bøndene demonstrerte utenfor stortinget. foto: GGAADD, flickr.

Jordbruksoppgjøret. noen ganger er forhandlingene harde, som i 2014 da bøndene demonstrerte utenfor stortinget. foto: GGAADD, flickr.

Jordbruksoppgjøret: Mat, penger og noe klima 

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 10.05.2021

I flere tiår har hovedmålene i jordbrukspolitikken handlet om matsikkerhet og verdiskaping. Nå er lavere klimagassutslipp på vei inn, men foreløpig spiller ikke klima en stor rolle når staten forhandler vilkår med norske bønder.

Jordbruket står for cirka ni prosent av norske klimagassutslipp, derfor følger våre eksperter på klimapolitikk nøye med på årets jordbruksoppgjør. Vi hører med dem hvilken rolle klima spiller i forhandlingene.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Hvert år framforhandles det en avtale mellom staten og norske bønder om økonomiske overføringer og andre tiltak som skal bidra til måloppnåelse for de gjeldende jordbruksmålene som Stortinget fastsetter. Oppgjøret er som et 70 år gammelt urverk eller maskineri, skrudd sammen for å bidra til måloppnåelse mot hovedmålene for jordbrukspolitikken.

Hvilke hovedmål dreier det seg om?

I den siste Stortingsmeldingen om jordbruket er hovedmålene definert som: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Så klima har en plass i disse forhandlingene?

Ja, men mens målene om matsikkerhet, beredskap, verdiskapning og det «å ta hele landet i bruk» har en lang historie, er målene som omhandler lavere klimagassutslipp nyere, og er ikke institusjonalisert i like stor grad i sektoren. Samtidig kan en økende støtte til plantebasert produksjon, tyde på at staten i større grad ønsker å støtte lavutslipps matproduksjon.

Institusjonalisert – hva vil det si, og hvorfor er det viktig?

Det betyr at man ikke i like stor grad har innarbeidet kutt av klimagassutslipp som et tannhjul i dette urverket, fordi dette målet er av nyere dato. Det tar tid å innarbeide nye mål i komplekse institusjoner, som i utgangspunktet er satt opp for andre formål enn å kutte klimagassutslipp. Det kan også være vanskelig å balansere hensynet til lavere klimagassutslipp mot andre målsettinger, som landbruk over hele landet. Institusjonalisering er tidkrevende, men det er viktig, fordi når et mål og tilhørende virkemidler er innarbeidet som en del av den institusjonelle logikken og praksisene i en sektor så går det litt mer av seg selv, og er mindre sårbart for politiske svingninger. Da får virkemidlene tid og fred til å virke.

Hvorfor er klima kommet på agendaen i jordbruksoppgjøret?

Det er flere drivere, men Parisavtalen, FNs bærekraftmål og det nye samarbeidet med EU om klimakutt i ikke-kvotepliktig sektor er viktige. I 2019 inngikk staten en intensjonsavtale med bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Småbrukarlaget om å kutte klimagassutslipp og øke karbonopptaket tilsvarende 5 millioner CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030 sammenliknet med 1990-nivå. Siden har Bondelaget laget en klimaplan som de bruker som styringsdokument i dette arbeidet.