CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Hvordan kutte utslippene fra jordbruket

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.05.2012

Å redusere klimagassutslippene fra jordbruket slik at det monner, betyr redusert produksjon av mørkt kjøtt til fordel for lyst kjøtt. I hvor stor grad dette bør skje, avhenger av om en velger å honorere bøndene for skogplanting.

Av Ivar Gaasland, postdoc, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen og Erling Vårdal, professor, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen
 
[Tabellene det henvises til, er nederst i teksten.]
 
Norsk jordbruk står for åtte prosent av de norske klimagassutslippene. Dette er en høy andel, spesielt sett i lys av at sektoren står for i underkant av 1 prosent av verdiskapingen. Det er derfor av interesse å se nærmere på hvilke tiltak sektoren kan sette i verk for å bidra til reduserte klimautslipp i Norge. Analysen i det følgende bygger på to forutsetninger. Vi legger til grunn at høy produksjon i jordbruket er et må. Dessuten forutsetter vi at jordbrukssektoren skal redusere utslippene med 30 prosent. Med andre ord: Klimagassutslippene skal reduseres med 30 prosent, samtidig som det går minst mulig ut over norsk produksjon.
 
Klimagassutslippene i norsk jordbruk
Metanutslipp fra drøvtyggere står for cirka 40 prosent av utslippene, mens gjødselhåndtering står for 24 prosent. Bruk av kunstgjødsel, karbonutslipp ved pløying og drivstofforbruk står hver for om lag ti prosent. Fordeler vi karbonutslippene på ulike driftsformer, finner vi at aktiviteter basert på drøvtyggere (melk, storfe, ungdyr, sauer og geiter) står for rundt 80 prosent av de totale utslippene fra jordbruket. Melk og storfe står for så mye som
65 prosent.
 
Strakstiltak – økt fôringsintensitet
Hvis en er interessert i å redusere klimagassutslippene i jordbruket, er det altså all grunn til å rette søkelyset mot driftsformer basert på drøvtyggere. La oss ta melkekyr som eksempel. I Norge har det vært en uttalt politikk å ha høy grovfôrandel. Men dette har i klimasammenheng flere ulemper. For det første blir metanutslippene fra den enkelte ku større jo mer grovfôr kua spiser. I tillegg blir kuas yteevne påvirket negativt. I Norge er det faktisk slik at melkekyrne melker 25 prosent under genetisk kapasitet. Ved å øke melkeproduksjonen per ku og benytte mer kraftfôr, har vi beregnet at klimagassutslippene per produsert enhet kan reduseres med cirka syv prosent. Tiltaket har også en annen stor fordel: Det er gratis.  
 
Ytterligere tiltak
For videre reduksjon i utslippene er det nyttig å sammenligne hvor «forurensende» ulike driftsformer er. I tabell 1 presenteres beregninger for klimagassutslippene per gårdsbruk. For å sammenligne de ulike driftsformene har vi regnet ut tre klimaindikatorer: I kolonne en er det tall for klimautslipp per kilo produsert, i kolonne to per verdienhet og i kolonne tre per hektar. De ulike indikatorene gir litt forskjellig utslag. Spesielt er det forskjell mellom per hektar-målet og verdi per kilo-målet. Uansett kommer planteproduktene godt ut. Hvis en legger mest vekt på at jordbruksproduksjonen skal være høy, er tallene i den første/andre kolonnen mest relevant. Vi ser her at kjøttproduksjonen, spesielt basert på drøvtyggere, er de mest klima-gassuvennlige produksjonene. Så hvis en satser på å redusere utslippene i jordbruket med hele 30 prosent, er det klart at disse er utsatt for hogg.  
 
Modellsimuleringer
Selv om tallene i tabell 1 gir nyttig informasjon, må også andre forhold trekkes inn i analysen. Det blir for enkelt å betrakte opplysningene i tabell 1 som en smørbrødliste, der en først reduserer produktet med høyest utslippsfaktor, for deretter å fortsette med de neste produktene nedover på listen. Om en reduserer produksjonen av en vare, gir det nemlig en rekke effekter som må tas hensyn til. Blant annet vil prisene bli påvirket, og andre produksjoner av jordbruksvarer kan også bli påvirket. For å ta hensyn til slike effekter har vi utført eksperimenter i JORDMOD, som er en sektor-modell for det norske jordbruket. I modellen inngår både etterspørsels- og tilbudssiden. Gjeldende tilskuddsordninger og det regelverket bøndene må tilpasse seg, er tatt hensyn til, og vi har også lagt inn internasjonale reguleringer Norge må forholde seg til (WTO). 
 
Vi tar utgangspunkt i dagens situasjon i jordbruket og foretar to eksperimenter. I disse eksperimentene er som nevnt målet at norsk produksjon skal være så høy som mulig, men at klimautslippene skal reduseres med 30 prosent. Den første kolonnen i tabell 2, markert som basisløsningen, gir dagens situasjon i jordbruket. Alle tall er her skalert til 100. Når vi gir tall for de to simuleringene i de neste kolonnene, er disse skalert i forhold til basisløsningen. I den andre kolonnen presenteres tall for den første simuleringen, hvor forutsetningen er at klimautslippene skal reduseres med 30 prosent i den ordinære jordbruksdriften. Av resultatene går det fram at grovfôrandelen reduseres og at utbytte per ku øker. Vi gjennomfører altså det før nevnte strakstiltaket. Ellers går det fram at det er optimalt å ta det største kuttet i de kjøttproduserende drøvtyggerne, hvor produksjonen går ned med 34 prosent. Legg også merke til at reduksjonen i produksjonen er mindre enn kuttet i klimagasser på 30 prosent. Dette betyr at det skjer en omlegging i driftsformene til mer klimagassvennlige produksjonsformer.
 
I det andre eksperimentet tillater vi at bøndene får drive med skogplanting, og at de blir honorert for dette ved at de får utbetalt 300 kroner per tonn CO2-ekvivalenter som lagres. Resultatene fra dette eksperimentet er ført inn i den tredje kolonnen. Vi ser at 34 prosent av landarealet blir brukt til skogplanting. I denne simuleringen vil landprisene øke. Bøndene må derfor satse på mer landintensive teknikker. I dette tilfellet vil reduksjonen i jordbruksproduksjonen bli mindre enn i det foregående tilfellet. Men siden jordbruksarealet har gått ned, vil klimautslippene per hektar øke. Og tendensene vi så i den forrige simuleringen, blir forsterket. Kjøttproduksjonen basert på drøvtyggere blir betydelig redusert, mens korn- og planteprodukter går mindre ned.
 
Konklusjon
I denne gjennomgangen er det pekt på at den mest effektive måten å redusere klimagassutslippene fra jordbruket er ved å redusere kjøttproduksjonen basert på drøvtyggere. Det er også en tendens til å gå fra å spise mørkt til å spise lyst kjøtt. Det mest slående i vår gjennomgang er den forskjellen det gjør om bøndene får betaling for karbonlagring eller ikke. I tilfellet med karbonlagring legges produksjonen over i mer landintensiv retning. Konsekvensen for den samlede jordbruksproduksjonen blir mindre, men kostholdskonsekvensene blir større: Lyst kjøtt blir dominerende i forhold til mørkt kjøtt. Og vi vil spise mer planteprodukter.
 
Tabell 1: Klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter) for
representative gårdsbruk – inkludert utslipp fra
importert kraftfôr. 

Driftsformer
Per kg
Per kr
Per ha
Ungdyr
27,28
2,10
3,829
Sau
19,69
0,98
3,982
Gris
4,42
0,37
3,948
Fjærfe
3,00
0,33
4,278
Egg
1,85
0,19
2,194
Kombinert melk og kjøtt
0,66
0,60
3,852
Korn
0,38
0,50
1,661
Poteter
0,12
0,05
1,581
 
 
Tabell 2: Tilpasning mellom ulike driftsformer –
modellsimulering

 
 
Karbonskatt
 
Basis
løsning
Bare
jordbruk
Skogbruk for
karbonlagring
Produksjon
100
77
87
Melk
100
82
95
Andre drøvtyggere
100
66
51
Hvitt kjøtt og egg
100
83
97
Korn og poteter
100
74
92
Jordbruksland
100
74
66
Intensitet
 
 
 
Utbytte per ku
100
119
120
Grovfôrandel per ku
100
96
92
Utslipp fra jordbruksaktivitet (CO2-ekvivalenter)
100
70
70
kg per NOK produsert (målt til verdensmarkedspriser)
100
91
80
kg per ha
100
96
105
Jordbruksstøtte
100
74
80
Økonomisk velferd
100
119
116
Hvordan kutte utslippene fra jordbruket

Foto: Pernille Mengshoel

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 3, 2012