CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Dårlig luft i grønne lunger. NEw delhi er i utgangspunktet en veldig grønn by, men spesielt i vintermånedene hylles byen inn i livsfarlig smog. foto: sigmund elias holm

Dårlig luft i grønne lunger. NEw delhi er i utgangspunktet en veldig grønn by, men spesielt i vintermånedene hylles byen inn i livsfarlig smog. foto: sigmund elias holm

Globale kutt i metan kan gi bedre luft

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.12.2021

Luftforurensning er et resultat av både lokale og globale faktorer.  Derfor kan globale kutt i metanutslipp være gode nyheter for folk som bor på steder med dårlig luftkvalitet. 

– Lufta lukter brent og av svovel, forteller Sigmund Elias Holm, bergenser som for tiden bor mellom Bergen og New Delhi.

Hverdagen. Maske mot luftforurensning på de verste dagene. Foto: Sigmund Elias Holm.

Holm viser oss en skjermdump fra luftkvalitetsappen som han sjekker flere ganger daglig. Avataren som illustrerer nivået på forurensningen, sleper seg over gulvet med en oksygenbeholder på ryggen.

Denne målingen var fra morgenen etter Diwali, en av de største feiringene i India, som tradisjonen tro markeres med fyrverkeri, forklarer Holm.

– Vi går med maske stort sett alle dager fra november og ut januar, og på de verste dagene i februar og mars. Dropper du masken en dårlig dag kan du få skikkelig hodepine hvis du ikke er vant til forholdene, forteller han.

Dårlig plassert hovedstad

I Oslo sitter CICERO-forsker Sourangsu Chowdhury, ekspert på luftforurensning, og som blant annet har forsket spesielt på forholdene i New Delhi.

– Luftforurensningen i New Delhi står for en overdødelighet på rundt 24000 mennesker i året, sier Chowdhury.

Spesielt ille er lufta i november og desember. I disse månedene skjer det tre ting som påvirker lufta i den indiske millionbyen, ifølge Chowdhury: To er menneskeskapte og en er naturlig.

Den ene menneskeskapte faktoren er den nevnte lysfesten Diwali, med store mengder fyrverkeri som skaper giftig røyk.

Luftforurensningen i New Delhi står for en overdødelighet på rundt 24000 mennesker i året

Sourangsu Chowdhury

– Myndighetene har egentlig forbudt bruken av fyrverkeri, men det er en gammel skikk med lange tradisjoner, slik julefeiringen er her i Norge. Det er vanskelig å bare få folk til å slutte, sier Chowdhury.

Det er også komplisert å forby en skikk når den er forbundet med religionsutøvelse, forklarer han.

Den andre menneskeskapte faktoren er branner. Nordvest for New Delhi ligger de fruktbare jordbruksregionene Punjab og Haryana. I oktober til desember svir bøndene her av restene av rismarkene for å gjøre dem klar til hvetesesongen. Fra 1. oktober til 30. november 2021 var det nær 90 000 branner i disse to regionene.

Brannene skaper store røykskyer bestående av partikler, kjemikalier og skadelige gasser, som ozon og svoveldioksid, som transporteres med vinden i retning den indiske hovedstaden.

Dette leder oss til den naturlige faktoren: atmosfæriske endringer.

Om vinteren er den delen av atmosfæren som kalles «grenselaget» over New Delhi tynnere, eller «grunnere» som det mer presist heter blant meteorologer. Det er i dette laget lufta blandes sammen, og påvirkes av landskapet på bakken.

– Når grenselaget er grunt vil forurenset luft forbli nær bakken, sier Chowdhury.

Slik fanges den indiske millionbyen i giftig røyk.

– Britene valgte et dårlig sted å legge hovedstaden, sier Chowdhury tørt.

 

Metankutt kan gi bedre luft

Samtidig som luftkvaliteten i New Delhi nådde bunnrekord i begynnelsen av november, var verdens statsledere samlet på andre siden av kloden i klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Her signerte 105 land en avtale som kan bidra til å gjøre lufta mindre farlig i storbyer som New Delhi, og flere andre steder i verden.

Avtalen er The Methane Pledge, hvor landene forplikter seg til å kutte sine metanutslipp med 30 prosent innen 2030. India valgte å ikke signere avtalen. Tidsrammen var for kort og husdyr en altfor viktig del av økonomien på landsbygda, var forklaringen. Likevel kan avtalen være godt nytt for alle som rammes av dårlig luftkvalitet, også i India.

– Metan er en klimagass med indirekte konsekvenser for folks helse, sier CICERO-forsker Kristin Aunan, prosjektleder for EXHAUSTION-prosjektet hvor hun forsker på hete, helse og luftforurensning.

Metangassen er et eksempel på at alt henger sammen med alt, som det heter. For hva er sammenhengen mellom metan og luftkvalitet? Metan er best kjent som en fargeløs, luktfri og kraftig oppvarmende drivhusgass, forbundet med utslipp fra husdyr, søppelfyllinger, industrianlegg, eller tinende permafrost.

Stikkordet er ozon.

Ozon i stratosfæren beskytter oss mot farlig ultrafiolett stråling fra sola. Stratosfæren befinner seg 15 til 35 kilometer opp i lufta. Ozon på bakkenivå derimot, det kan være skadelig for mennesker, planter og dyr.

– Menneskeskapte utslipp kan bidra til å både danne og bryte ned ozon. Ozon er ikke en gass vi slipper ut, forklarer Aunan.

Her spiller metan en rolle. I tillegg til å være en klimagass, er metan også hva vi kaller en «ozonforløper». Det vil si at det er en av ingrediensene som trengs for å danne ozon. Ozon dannes i en kjemisk prosess i atmosfæren, hvor ozonforløpere karbonmonoksid, nitrogenoksid, flyktige organiske komponenter og metan – reagerer med hverandre. Denne prosessen er i tillegg avhengig av sollys, og går raskere når det er varmt.

Gassene karbonmonoksid, nitrogenoksid og flyktige organiske komponenter, er eksempler på lokal forurensning, hvor kildene er lokal biltrafikk, fabrikker og annen forbrenning av fossilt brensel. Flyktige organiske komponenter kan også komme fra naturlige kilder, som trær og andre planter.

Metaninnholdet i atmosfæren er derimot et resultat av globale utslipp, enten de er menneskeskapte eller naturlige. Det betyr at tiltak for å begrense utslipp av metan vil være positivt for dannelsen av bakkenært ozon alle steder, uansett hvem som gjør tiltakene eller hvor de gjøres.

– Når vi øker konsentrasjonen av metan i atmosfæren, øker vi også mulighetene for dannelsen av bakkenært ozon. Derfor er det et poeng å bidra til at metannivåene ikke stiger, sier Aunan.

 

Hete og ozon: Rammer de svakeste hardest

I tillegg til å være en forløper til ozon, er metan en kraftig oppvarmende klimagass som bidrar til global oppvarming. Blant konsekvensene av global oppvarming er hyppigere, og kraftigere hetebølger.

Siden dannelsen av ozon er avhengig av varme og sol, vil steder som allerede sliter med mye luftforurensning, kunne oppleve enda høyere ozon-nivåer når temperaturen stiger.  Det betyr at befolkning som allerede sliter med store helseproblemer vil få en ytterligere belastning. For eksempel i store byer som New Delhi.

– Helseeffektene av langvarig eksponering for ozon er kols, astma, luftveissykdommer, og hjerteinfarkt. I tillegg er de som rammes av disse sykdommene, de samme som også er mest sårbare for hetebølger: De eldste, de yngste, de fattigste, og generelt de med underliggende sykdommer, sier Aunan.

Raden til venstre viser sannsynligheten for årlige hetebølger med en effektiv temperatur på over 40 grader, mens den til høyre viser sannsynligheten for hetebølger som tipper 55 effektive varmegrader (Russo, Sillmann, Sterl, 2017)

New Delhi er blant de byene som rammes dobbelt. Ifølge forskning på hetebølger ved CICERO, er det nærmest garantert at nord-India vil oppleve årlige hetebølger på over 40 grader hvert eneste år hvis global oppvarming når 2 grader.

Hvis byen får begrenset de lokale utslippene fra trafikk og industri, er det heller ikke sikkert det vil hjelpe mot dannelsen av bakkenært ozon, da mer sol og varme bare vil danne mer av den skadelige gassen. 

Ozon-nivåene økte for eksempel da New Delhi stengte ned under starten av pandemien i 2020. Folk gledet seg over at lufta ble synlig bedre,men samtidig økte den usynlige ozon-gassen betraktelig

Som de fleste naturkatastrofer, enten de er raske eller saktegående, rammer de skjevt. De fattigste og de som jobber utendørs, slipper ikke unna verken hetebølger eller forurensningen, mens de mer velstående kan stenge seg inne med airconditionanlegg og luftrensere.

I New Delhi er Sigmund Elias Holm klar over at han er blant de privilegerte.

– Vi tar langhelger utenfor byen og sørger for ren luft inne i hjemmet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for folk som bor og arbeider uten kostbare masker og luftfiltre i hjemmene sine, sier han.

Sourangsu Chowdhury, som bodde i New Delhi da han tok doktorgraden sin på utendørs luftforurensning, forteller at mange av de som bor i byen har vent seg til den dårlige luftkvaliteten.

– De merker det ikke. Det burde ikke være sånn. Det er dette som gjør at lufta dreper sakte og lydløst, sier han.