CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Bolsonaro-regjeringens politikk har gått hardt ut over urfolk og andre marginaliserte grupper  i Amazonas Foto:Senado Federal

Bolsonaro-regjeringens politikk har gått hardt ut over urfolk og andre marginaliserte grupper  i Amazonas Foto:Senado Federal

Fra vondt til verre i Brasil

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.06.2020

De siste månedene har Brasil utviklet seg til å bli episenter for både tropisk avskoging og koronaviruset. Utfallet av de to krisene kan bli alvorlige og irreversible både på kort og lang sikt.

I november, lenge før koronapandemien startet, ble det klart at avskogingen i Brasil i 2019[1] var den høyeste på over ti år, og at den lå an til å bli enda høyere i 2020. President Bolsonaro hadde da allerede reagert på de høye avskogingstallene ved å så tvil om målingene fra det statlige forskningsinstituttet National Institute for Space Research (INPE). Han mente de hadde som politisk agenda å svekke regjeringen og presidenten.

Bolsonaros miljøvernminister, Ricardo Salles, fulgte opp med å si at lovene som begrenser avskogingen er for strenge og hindrer økonomisk utvikling i Amazonasområdet. Regjeringen sier de baserer sin politikk i Amazonas på at Brasil allerede verner veldig mye skog sammenlignet med andre land, og at klimasaken brukes som et påskudd for at andre land skal få kontroll over Brasils utvikling, såkalt miljøimperialisme.

Motivene til forskere, organisasjoner og land som jobber mot avskoging trekkes i tvil. Dette gjelder også det norske regnskoginitativet. Brasilianske myndigheter har gitt tydelig beskjed om at det er de som kan skogvern, og at land som Norge derfor bør slutte å blande seg inn i deres indre anliggende.

Hardest har Bolsonaro-regjeringens politikk gått ut over urfolk og andre marginaliserte grupper som bor i Amazonas. Drap og vold mot miljøaktivister har økt i løpet av Bolsonaros regjeringsperiode. Så kom korona.

Bagatellisering av pandemien

Da det i mars 2020 ble klart for de fleste statsledere hvor alvorlig koronapandemien kom til å bli, gikk Bolsonaro langt i å så tvil om informasjonen som kom fra forskere og den globale helseorganisasjonen, WHO. Bolsonaro mener at krav om smitteverntiltak, som er ødeleggende for økonomien, fremsettes for å svekke ham som president, og at media som rapporterer om koronakrisen i Brasil overdriver for å stille ham i et dårlig lys.

Bolsonaro har kalt korona en «mild influensa», han har applaudert de som bryter lokale smittevernbestemmelser, og har flere ganger talt til forsamlinger som er langt større enn anbefalt. Resultatet er at Brasil nå er det landet i Sør-Amerika som er hardest rammet av korona. Helsevesenet i São Paulo er nær kollaps.

Presidentens svar på kritikken mot manglende tiltak er å be helsemyndighetene slutte å publisere oppdaterte smitte- og dødstall. Igjen går regjeringens bagatellisering av forskningsinformasjon ut over miljø, klima og urfolk.

Problemene er mange i Brasil nå. For det første er befolkningen i Amazonas hardt rammet av korona. Sykehusene i Manaus, Amazonas’ største by, er dårlig rustet for en pandemi og reiseveien til sykehus og moderne helsehjelp er ofte lang fra landsbyene innover i regnskogen. I tillegg har urfolk dårligere immunforsvar mot virus som kommer utenfra. Dødsraten blant urfolk som er smittet av korona i Amazonas er 12,6 prosent, mot 6,5 prosent for resten av Brasils befolkning.

For det andre har miljøvernminister Salles uttalt at regjeringen nå bør benytte anledningen til å få gjennom endringer i lovene om skogvern. Salles sa i et regjeringsmøte i april at siden mediene og organisasjonene nå er så opptatt av koronaviruset, så vil det bli mindre plagsom oppmerksomhet enn vanlig hvis man letter på vernereguleringene og tillater mer ressursutvinning i regnskogen.

Flere har reagert kraftig på at et femsifret antall døde sees på som en god anledning til å få gjennom upopulær politikk, men brasiliansk politikk er nå så polarisert at det meste av kritikk og dårlige nyheter om både korona og miljø, kan avskrives som «fake news» av regjeringens støttespillere.

Demokrati i krise

Sammenfallet av klimakrise i regnskogen og koronakrisa har vist at Brasils demokrati er i fare. Flere av regjeringens mest respekterte ministre har gått av i løpet av de siste månedene, og regjeringen består av stadig flere militære og verdikonservative som støtter Bolsonaro.

Møysommelig opparbeidede rettigheter for urfolk og andre minoriteter er sterkt svekket, og om regjeringens mangel på miljø- og klimapolitikk fortsetter kan det få store og irreversible konsekvenser både for Brasils egen befolkning og for den globale innsatsen mot klimaendringene.

Referanser

  • [1] Årlig avskoging måles fra juli til juli, så 2019-tallet er avskoging fom august 2018 tom 2019.