CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
FOrsker Hege westskog og datteren marthe brukte høstferien på dnt-hytter på ringerike i forskningens tjeneste.

FOrsker Hege westskog og datteren marthe brukte høstferien på dnt-hytter på ringerike i forskningens tjeneste.

Fra hytte til hytte i forskningens tjeneste

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.10.2017

Sitter forskere bare på kontoret sitt og forsker? Nei, for å få informasjonen de trenger til forskningen sin tar noen til og med i bruk høstferien for å finne svarene de leter etter.

Forsker Hege Westskog leder prosjektet ShareOn som ser på mulige klimaeffekter av delingsøkonomi. Prosjektet vil spesifikt se på hvilke effekter det å dele ressurser har for endring av forbruk og sosial interaksjon, og også om og hvordan løsningene som utvikles påvirker holdninger til ressursbruk generelt. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som er valgt og blir gjennomført i samarbeid med samfunnsaktører.

Høstferien 2017 tok hun med seg datteren sin Marthe og gikk fra hytte til hytte på Ringerike for å prate med gjester på hyttene og registrere hva folk sa om oppholdet i gjestebøkene. Alle hyttene var DNT hytter, de er en av partnerne i prosjektet.

Moderne delingsøkonomi knyttes gjerne til informasjonsteknologi og sosiale medier, hvor det finnes apper og nettsider hvor gjenstander og tjenester tilbys mellom privatpersoner.

– Men vi har jo alltid delt, påpeker Hege.

– Deling er ikke et nytt fenomen. Vi har holdt på med en eller annen form for deling like lenge som vi mennesker har eksistert. I det moderne Norge finner vi mange eksempler som deling av jordbruksmaskiner på tidlige 1900-tallet i Lier til deling av hytter gjennom Den Norske Turistforeningen. Ting vi kanskje ikke engang tenker på som en form for delingsøkonomi, sier Westskog.

Derfor er informasjonen de finner på hyttene viktig for prosjektet.

På turen har de registrert overnattinger, antall overnattinger mer enn ett døgn, antall fra DNT Ringerike og antall som går mellom hyttene. Gjestebøkene er også gjennomgått og de har sett på hvilken type folk som besøker hyttene (familier, grupper, enkeltpersoner par).

Hege og Marthe har også tatt en rekke fine bilder av hvordan man kommer seg inn til de ulike hyttene de møtte på veien. Det er også med på å avgjøre hvem som bruker de ulike hyttene. Bildene gir deg et lite innblikk i en forskers verden ute i felt.

«Vi (Hege og datteren Marthe red. anm.) tok oss inn til Fønhuskoia fredag ettermiddag. Veldig tydelig sti inn til hytta. Fønhuskoia er en veldig fin hytte standardmessig. Det er en Hedda-hytta (lokal hytteprodusent) med 21 sengeplasser fordelt på mange soverom. Den ble åpnet i 2013. Det er en stor platting utenfor stua hvor man kan sitte, og hvor det også er en bålpanne. Fra protokoll og telling ser vi at mange er hele helga på koia. Det er jenteturer, gutteturer, familier med venner og noen sier at de har vært her flere ganger. I forhold til de andre koiene ser det ut til at det er det mange flere ulike grupper som bruker denne hytta.»

 

«Gikk videre til Vassfarkoia på lørdag i overskyet vær. Her fulgte vi vanlig rute til Nevlingen og sti opp til Veneli, så litt på vei og sti inn til Vassfarkoia. Ned mot Nevlingen var stien velbrukt, mens opp til Vassfarkoia fra Mølla var lite tydelig sti.»

«Vassfarkoia ligger flott til, og er også en moderne hytte. Den ligger ved vei med parkeringsplass ved hytta. Hit kommer man også med bil på vinteren da veien er vinterbrøytet. Hytta har 17 sengeplasser og er tilrettelagt for funksjonshemmede. Fra gjestebøkene ser det ut til at det har vært mange barnefamilier på besøk i tillegg selvsagt voksne uten barn.»

«Vår tur gikk da ned til demningen ved Aurdalsfjorden stort sett langs sti ned, og så veien langs Aurdalsfjorden og langs elva til veien som går opp til Storekrak. Veien opp til Storekrak er vanlig adkomstvei for folk som parkerer ved veien og går inn til hytta (dvs. som ikke kommer fra andre hytter - da Buvasskoia og Vikerkoia).»

«Søndag morgen våknet vi til tett tåke og valgte å ned i Vassfaret og så vei til Storekrak (litt lenger, men greit framkommelig). Stien til Storekrak går over fjellet og med tåke og dårlig værmelding tok vi ikke sjanse på fjellturen», skriver Hege Westskog (bildet).

«Vi møtte regnværet ved Aurdalsfjorden og var glad vi fikk sitte på med et par småviltjegere som kom i bil ca fem kilometer. Lite trafikk langs veien. Gikk opp Bogen til Storekrak i silregn. Vi overnattet i annekset. Ingen andre gjester hverken i hovedhytte eller der vi var. Det hadde vært folk i hovedhytta natta før. Kanskje ikke så rart at det ikke kom andre med tanke på den dårlige værmeldingen Storekrakkoia består av to hytter- Storekrak og Veslekrak. Storekrak er ei gammel koie, slik vi forbinder koier å være.»

 

«Regnet tiltok og så gjorde vinden. Vi holdt oss i ro på hytta til litt ut på dagen på mandag. Da ble det oppholdsvær, i alle fall delvis.»

«Ankom Vikerkoia ca fire på ettermiddagen. Fra veien er det bare 200 meter inn til hytta. Veldig tydelig sti og bro over bekken som nå nesten ble tatt av alt vannet. Anlegget består av en hovedhytta og et nytt hus med vedskjul og do. Vikerkoia har 8 sengeplasser. Hytta er DNT Ringerikes eldste koie. Her er det mange typer folk, barnefamilier, ektepar, venner, noen fra Nord-Tyskland, noen bare alene, noen som leser til eksamen. Mange er her på vinteren.»

 

«Gikk ned til veien ved Viker på tirsdag morgen og tok buss/tog hjem.»