CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
i prosjektet aviate skal folket hjelpe til å ta bilder av kondensstriper fra fly. Foto: Jake Melara on Unsplash

i prosjektet aviate skal folket hjelpe til å ta bilder av kondensstriper fra fly. Foto: Jake Melara on Unsplash

Folkejakt på skyer fra fly

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 17.08.2020

Flyenes hvite kondensstriper har oppvarmende effekt på klimaet. Et nytt prosjekt skal nå få hjelp av norske skoleelever til å ta bilder av disse stripene for å bedre forstå hvor viktige de er.

Luftfarten står for 2,6 prosent av de årlige globale CO2-utslippene; men det er ikke bare flyenes CO2-utslipp som bidrar til global oppvarming. Bak flyene ser man ofte hvite, lange striper som skjærer over den blå himmelen. Dette kalles kondensstriper, og består av millioner av ørsmå iskrystaller som dannes når den varme lufta fra flyenes jetmotorer avkjøles i den kalde lufta høyt der oppe. Foreløpig vet vi lite om hvor mye kondensstriper som dannes av norsk innenriks flytrafikk. Dette skal CICERO-prosjektet AVIATE (Aviation in a low-carbon society) bidra til å finne ut av, og på den måten gi bedre kunnskap om klimaeffekten av luftfart både i Norge og globalt.

– Vi har de siste årene hatt flere prosjekter på fly og kondensstriper, men det spesielle nå er at vi konsentrerer oss om Norge. Vi får ofte spørsmål om innenriks, norsk luftfart lager kondensstriper, selv om de flyr lavere enn fly for eksempel til USA. Det vil vi finne ut av, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund, som er ansvarlig for deler av prosjektet.

Kondensstriper kan bare dannes når det er spesielle forhold i atmosfæren (se faktaboks). Slike forhold er ofte til stede over Norge, men forekommer hyppigere i visse høyder. Fordi mange innenriksflyvninger er ganske korte og holder lavere høyde, er det mulig at disse flyene sjeldnere lager kondensstriper.

– Vi vet at globalt har kondensstriper gitt omtrent dobbelt så stor oppvarming som CO2 fra luftfarten alene. For å kunne si noe om den totale klimaeffekten av Norges flytrafikk er det derfor viktig å finne ut om det samme gjelder for innenlandstrafikken, forklarer Tronstad Lund.

I jakten på klimaeffekten fra norsk innenriks flytrafikk, vil hun og kollegaene dra nytte av supercomputere, komplekse klimamodeller, og norsk ungdom utstyrt med et glimrende verktøy til å dokumentere hvite striper på himmelen: Mobiltelefonen

Skoleelever bidrar

Forskerne har satt i verk et folkeforskningsprosjekt (såkalt «citizen science») der skoleelever skal bidra med å samle inn data om kondensstriper. Her vil de blant annet invitere elever fra 10. trinn og videregående skole til å bidra ved å bruke litt av skoletimene sine til å gå ut og ta bilder av kondensstriper.

– På dager med finvær kan de gå ut og se på himmelen etter lange, hvite kondensstriper, som de så kan ta bilde av gjennom en app utviklet av NASA. Hvis de i tillegg kan se flyet som lager stripen, er det mulig å gå inn i appen Flightradar24 og finne flyets rute, for eksempel om det skal fra Oslo til Bergen eller fra Beijing til Washington. Hvis det viser seg over tid at alle fly som lager striper er utenlandsflyvninger, kan det være med på å støtte en teori om at innenlands trafikk lager færre kondensstriper, sier Tronstad Lund.

Hun synes det er spennende å få folket med på et slikt prosjekt, selv om det er tidkrevende å skulle samle nok data til å kunne konkludere.

– Her i Norge har vi ofte dager med tett skydekke og en lang vinter med lite dagslys, som gjør det vanskelig å se kondensstriper. Så det kan ta litt tid å samle nok bilder, sier hun.

AVIATE-prosjektet har en ramme på fire år, og tanken er foreløpig å holde det gående med bidrag fra folket like lenge. Forskerne håper å få deltakelse fra skolene som ligger der de vanligste rutene i Norge går, slik at det skal være størst mulig sjans til å se fly når man tar en tur ut.

Prosjektets mål er til syvende og sist å komme med konkrete forslag til hvordan redusere klimaeffekten fra luftfart.

Om kondensstriper

  • Kondensstriper er skyer som består av millioner av ørsmå iskrystaller.
  • De dannes når det varme utslippet av vanndamp fra flyet avkjøles i den kalde luften rundt.
  • Dannelse av stripene er avhengig av luftens temperatur og fuktighet i det området og den høyden flyet er. Det må være kaldere enn -40°C og relativ fuktighet (i forhold til is) på over 100 prosent.
  • Etter en tid mister kondensstripene sin markerte linjeform, sprer seg utover og kan danne større cirrusskyer. Kondensstripene og de påfølgende cirrusskyene omtales ofte med fellesbegrepet “contrail-cirrus”.
  • Kondensstriper og cirrusskyer gir både oppvarmende og avkjølende klimaeffekter. Den avkjølende effekten skyldes at mer solstråling reflekteres, mens oppvarmingen forårsakes av at langbølget varmestråling fra bakken absorberes. Men fordi dette er høye skyer, dominerer den oppvarmende effekten og kondensstriper og cirrusskyer gir en netto oppvarmende påvirkning på klima globalt.
  • Klimaeffekten av kondensstriper er mye mer usikker enn effekten fra CO2, men ifølge dagens beste anslag har de gitt omtrent dobbelt så mye global oppvarming som CO2-utslippene fra luftfarten.
  • I forskningen jobbes det aktivt med å studere hvorvidt man kan redusere klimaeffekten av kondensstriper ved å for eksempel fly rundt visse områder eller gå over til andre drivstoff.