CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimatilpasning. flere og kraftigere nedbørepisoder gjør at byene våre må kunne håndtere mer vann om gangen. På fornebu har de åpne overvannsløsninger, og slipper dermed å risikere at rør går tette. Foto: UNISDIR/Flickr/Creativecommons

klimatilpasning. flere og kraftigere nedbørepisoder gjør at byene våre må kunne håndtere mer vann om gangen. På fornebu har de åpne overvannsløsninger, og slipper dermed å risikere at rør går tette. Foto: UNISDIR/Flickr/Creativecommons

Flere og større flommer i framtiden

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 02.04.2013

Det har vært usedvanlig mye flom i Norge de to siste årene. Ifølge forskere i Norges vassdrags- og energidirektorat blir det enda mer i framtiden. Tilpasning blir viktig for å unngå stadig større flomskader.


Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har studert hvordan klimaendringer vil kunne påvirke flom i Norge. Selv om de enkelte flomhendelsene de siste årene ikke er et bevis på klimaendringer, er det overveiende sannsynlig at vi må venne oss til mer flom.

2011 og 2012 – rekordår for flom

Evakueringer, stengte veier og jernbanelinjer, raserte hus og vann i kjellere; 2011 går inn i historien som det året NVEs flomvarslingstjeneste sendte ut flest meldinger og varsler om flom. 35 flomtilfeller og 69 meldinger og varsler om forhold som kan medføre skade. Det er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet de ti foregående årene.

Vi forventer (..) flere ekstreme nedbør-episoder med mye regn på kort tid. Da får vi flere lokale, store regnflommer.


Alle landets fylker mottok i 2011 beskjed om forhold som kunne føre til oversvømmelse og skader. Bare i februar var det rolige dager for flomvarslingstjenesten, mens juni og september peker seg ut som spesielt travle. 2012 fortsatte nesten på samme måte, og markerer seg som året med nest flest meldinger og varsler i de siste ti år.

I tillegg til at flom kan utgjøre stor fare for liv og helse, kan de økonomiske konsekvensene også være enorme, når bebyggelse, infrastruktur og jordbruksområder ødelegges. De to siste årene har det vært flomskader for flere hundre millioner.

Tidligere vårflom

I Norge har vi observert vannføringen i mange elver i flere tiår. En analyse av disse dataene viser at vårflommen i Norge kommer stadig tidligere. Det er fordi temperaturen har økt og snøsmeltingen starter tidligere.

Når det gjelder størrelsen på flommene, er det ikke en like klar tendens. I noen elver i Sør-Norge har flommene blitt større siden 1980-tallet, mens det ett sted er observert en reduksjon i flomstørrelsen. Slike analyser er avhengige av hvilke år som analyseres. Tendensen til økte flomstørrelser de siste 30 årene kan forsvinne om vi legger lengre perioder til grunn for analysene.

Varmere, mer regn og større flommer

Mange spør seg om de flommene vi har vært vitne til, kan være resultat av menneskeskapte klimaendringer eller om de bare er følger av naturlige klimavariasjoner. De mange flomhendelsene den siste tiden er ikke noe bevis på klimaendringer, men de bekrefter bildet av at vi vil kunne få se mer av dette i framtiden.

Urbane områder har store områder med tette flater og vannet må ledes bort i et avløpsnett.


Forskerne har analysert hvilken innvirkning klimaendringene vil ha på flom i Norge. Høyere temperaturer og mer regn, særlig flere lokale intense nedbørepisoder, vil naturligvis påvirke flomforholdene. Hvordan og hvor mye varierer med hvilken landsdel vi ser på, og til og med fra elv til elv i samme landsdel.

Ved å kombinere ulike scenarioer for klimagassutslipp, globale og regionale klimamodeller, nedskaleringsteknikker og hydrologiske modeller har forskerne i NVE estimert 325 ulike framskrivninger av vannføring for 115 uregulerte elver i Norge. Basert på disse kan vi si noe om hvordan klimaendringene vil påvirke flomforholdene lokalt. Hvor store endringene blir, er avhengig av hvilken av de 325 framskrivningene vi ser på, men retningen på de fleste framskrivningene er den samme.

Forventet prosentvis endring i 200-års flom fra 1961–90 til 2071–2100


Kartet viser median endring i flomstørrelse for de 115 uregulerte elvene. Median betyr at halvparten av framskrivningene gir større endringer og halvparten mindre. Grønt viser mindre flommer og blått større flommer.

Vi venter at snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året. Fordi mindre av nedbøren vil komme som snø, blir snøsmelteflommene mindre mot slutten av århundret, spesielt i de store elvene som vi særlig har i de indre delene av Østlandet og Finnmark.

Sannsynligheten for dramatiske hendelser vil øke. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Vi ser at langs det meste av kysten vil flomstørrelsen øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret.

I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større

Vi forventer dessuten flere ekstreme nedbør-episoder med mye regn på kort tid. Da får vi flere lokale, store regnflommer. Små bratte bekker og elver og urbane områder vil være spesielt utsatt. Urbane områder har store områder med tette flater og vannet må ledes bort i et avløpsnett. Dette avløpsnettet er ofte underdimensjonert for svært store nedbørmengder på kort tid. Dermed kan vi vente oss flere tilfeller av oversvømmelser, dersom de urbane områdene ikke tilpasses endringer i klimaet.

Det blir også stadig viktigere å unngå bebyggelse nær bekker og elver og å ha gode beredskapsplaner i kommunene. Å ha gode prognoseverktøy for lokale intense nedbørepisoder som medfører flom, er også svært viktig.

Videre forskning og klimatilpasning

Det er viktig å ha mest mulig presis informasjon om de mulige flomstørrelsene i et framtidig klima og samtidig kunne kvantifisere usikkerheten i beregningene. Dimensjonering av viktig infrastruktur, for eksempel dammer, bruer, kulverter og stikkrenner, er avhengig av gode estimater for hvor mye regn som kan komme og hvor store flommene kan bli. Dessuten er det viktig å vite hvor høyt flommene kan komme til å stå, for å unngå bebyggelse i flomutsatte områder. En god klimatilpasning er avhengig av best mulig informasjon om flom i framtiden. Forskningen på endringer i flomforhold vil derfor fortsette.

 

Referanser

  • Lawrence, D., I. Haddeland (2011) Uncertainty in hydrological modelling of climate change impacts in four Norwegian catchments. Hydrology Research 42 (6): 457–471.
  • Lawrence, D., H. Hisdal (2011) Hydrological projections for floods in Norway under a future climate.
    NVE Report no. 2011–5.
  • Wilson, D., H. Hisdal, D. Lawrence (2010) Has streamflow changed in the Nordic countries? – Recent trends and comparisons to hydrological projections. Journal of Hydrology, 394, 334–346