CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Fire ting du skal se etter når du ser på utslippsgrafer under fotball-VM

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 21.06.2018

CICERO-forsker Glen Peters har startet emneknaggen #CO2worldcup på twitter. Så langt igjennom VM har han twitret én figur per kamp som viser utviklingen av utslipp per person i de landene som spiller.

For å få fullt utbytte av fotballkampene som ruller på skjermen hjelper det å vite hva og hvem man skal følge med på:

Messis magiske touch, Ronaldos nådeløse effektivitet (når han er i humør), Islands pragmatisme, Lukakus innbitthet og om Mbappé – ballkunstneren fra banlieueene – kan drible Frankrike helt til topps.

På samme måte hjelper de å vite hva man skal setter når du kikker på #CO2worldcup-figurene. Hensikten er jo ikke at du skal sitte igjen med #CO2skam. Hver figur forteller små historier. Her er en miniguide til #CO2worldcup:

1. Industrialiserte land har generelt høyere utslipp per person enn utviklingsland

I gruppespillet har flere industrialiserte og utviklingsland møtt hverandre. For eksempel Polen og Senegal (1-2)

 

Her ser vi veldig tydelig at utslippene per person Polen er langt høyere enn i Senegal. Høye utslipp per person kjennetegner alle rike land, og forbindes med høyt forbruk av energi.

Rike land, preget av politisk stabilitet og sterke institusjoner har mulighet til å utvinne egne naturressurser, og importere den energien de trenger for å styrke økonomisk vekst. Fattige land mangler ofte sterke institusjoner som sikrer at utvinning av naturressursene fører til økonomisk vekst. Senegal er et eksempel på et land som er fattig på ressurser, og som heller ikke har råd til å importere energi.

2. Kuznets-kurven

Legg merke til at utslippene fra industrialiserte land har ganske lik utvikling. Kurven starter med en kraftig økning, når en topp og går gradvis nedover. Se for eksempel figuren for kampene mellom de industrialiserte landene

Portugal-Spania (3-3)

 

Australia-Frankrike (0-1)

 

og i kurven til Sveits.

 

På 50-tallet viste professor Simon Kuznets ved Harvard University at økonomisk vekst først vil føre til økende inntektsforskjeller, for deretter å føre til mindre forskjeller. Hypotesen er omstridt og har ikke generell gyldighet for alle samfunn. Samtidig ser vi et lignende mønster for utslipp i industrialiserte land: Først økte utslipp, industrialisering og økning i velstand. Deretter avkobles veksten i økonomien fra veksten i utslipp, utslippene flater ut og går nedover.

Dette omtales ofte som «the environmental Kuznets-curve».

Nedgangen skyldes avindustrialisering og overgang til mer service-basert næringsliv, og innfasing av atomkraft og fornybare energikilder. I tillegg er befolkningsveksten lavere i rike land, som påvirker kurven for utslipp per person.

Noen industrialiserte land har kommet lenger i denne utviklingen enn andre. Se for eksempel figuren for Sør-Korea – Sverige (0-1).

 

Etter Korea-krigen var Sør-Korea på nivå med for eksempel Senegal. De har hatt en enorm økonomisk utvikling siden 1960-tallet, og utslippene flater antageligvis ut først nå. Svenske utslipp per person er nå på nivå med hva de var i 1960, samtidig som både økonomi og befolkning har vokst kraftig.

3. Olje-krisa

På 1970-tallet var det to energikriser, med kraftige økninger i oljepriser. Som følge av disse krisene innførte flere industrialiserte land ny energipolitikk i løpet av dette tiåret, for å bedre  energisikkerheten.

Se på figuren for Danmark-Australia (1-1). Danske og australske utslipp øker kraftig fram til 70-tallet.

 

Deretter går de to landene i hver sin retning. Oljekrisen i 1973 fikk Danmark til å endre energisystemet sitt fra petroleumsbasert til en energimiks bestående av vind-, gass-, kull- og importert atomkraft.

Australia på sin side fant ved et lykketreff tilstrekkelig med olje på 60-tallet til å oppnå en viss energisikkerhet til å komme igjennom krisen. Dermed ser vi utslippene flate ut per person fra 70-tallet i Danmark, mens de Australske fortsetter jevnt oppover fram til midten av 2000-tallet, godt hjulpet av en stor kullindustri.

Se også på Japan. En voldsom vekst i utslipp per person fram til 1970-tallet, hvor det brått tar slutt. Også i Japan var oljekrisen en av grunnene til at landet investerte stort i atomkraftverk, og utslippsveksten plutselig flater ut. Oljekrisen rammet omtrent samtidig som Japan hadde nådd et nivå av økonomisk og teknologisk utvikling som tillot byggingen av kjernekraft. 

Bildetekst

Hos Japan ser vi ikke den samme Kuznets-kurven som i flere andre industrialiserte land, noe som kan forklares med at energikrisen sammenfalt med oppvåkningen av en miljøbevegelse i Japan, hvor befolkningen krevde renere luft og mindre lokale utslipp. Derfor får utslippene en litt annen utvikling, hvor den voldsomme veksten plutselig stopper opp, for deretter å øke sakte til dagens nivå. Les mer om Japans klimapolitikk her. 

 

4. Sovjetunionens fall

Russland, vertslandet, er med videre! Derfor vil du få se utslippstrenden til Russland igjen. Rundt 1990 stuper Russiske utslipp fra cirka 18 tonn per person til omtrent 10. Årsaken er selvsagt oppløsningen av Sovjetunionen, som førte til at flere ulønnsomme og lite energieffektive fabrikker ble stengt.

 

Fortsatt godt VM!