CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
kan nye reisemåter og en mer lokal livsstil slå positivt ut for miljøet? Foto: Astrid arnslett

kan nye reisemåter og en mer lokal livsstil slå positivt ut for miljøet? Foto: Astrid arnslett

Fem forskere om korona og klima

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.03.2020

Etter de siste ukenes tiltak for å bekjempe koronaviruset globalt og nasjonalt, har vi sett en nedgang i luftforurensning og en endring i folks vaner og kommunikasjonsformer. Vi har stilt fem CICERO-forskere, som har ulik fag- og forskerbakgrunn, tre spørsmål om korona og klima.

  • Hvordan har ukene med strenge tiltak for å bekjempe koronaviruset vært med på å endre vanene våre?
  • Hvilke konsekvenser får situasjonen på CO2-utslipp, både på kort og lang sikt?
  • Hva vi kan lære av hvordan vi håndterer slike kriser?

(alle forskerne svarer nødvendigvis ikke på alle tre spørsmålene)

 

Tom-Erik Julsrud, sosiolog og seniorforsker:

Hvis situasjonen varer over tid, tror jeg det kan påvirke vaner og rutiner hos folk, fordi vi gjør ting på nye måter. Mange vaner er koplet sammen, slik at en vane påvirker en annen. Hvis man f.eks slutter å pendle hver dag, vil man gjerne organisere barnepass og matinnkjøp på en annen måte også. Slik sett kan dette kanskje endre livsstilen en del. På sikt kan vi kanskje se for oss at korona-tilstanden fører til en mer lokal livsstil for mange, med mindre reiser, og dette kan slå positivt ut for miljøet.

Når det gjelder hvordan vi nordmenn forholder oss til endringene i samfunnet nå, tror og håper jeg dette gjør at vi vil få en bedre forståelse for sammenhengen mellom globale hendelser og egen atferd. Noe av problemet med klimautfordringene er jo nettopp at mange ikke ser slike sammenhenger, og undervurderer betydningen av lokale aktiviteter. Vi kan lære mye av å se at store globale kriser har lokale effekter, men også av at det er mulig å møte disse med kollektiv koordinering og innsats. Vi har jo sett den siste uken at samfunnet virkelig kan mobilisere når en global krisetilstand inntreffer. Både politikere og institusjoner ser nå at vi kan få til endringer når det er viktig. Og dette kan ha en positiv effekt med tanke på de omstillingene vi må gjennom for å nå klimamålene våre.

 

Jan Ivar Korsbakken, fysiker og seniorforsker på klimaøkonomi og drivere av klimaendringer:

De umiddelbare tiltakene mot viruset vil føre til vesentlig lavere utslipp på kort sikt, men disse (forhåpentligvis) midlertidige reduksjonene har liten betydning for klimaet. Det viktigste er hvor store de samlede utslippene er over tid. Hvis vi får en varig og dyp økonomisk nedgang, vil det kunne føre til varig lavere utslipp, selv om det er en lite attraktiv måte å kutte utslipp på. Men vi vil også kunne ende opp med høyere utslipp enn før. Det kan f.eks skje hvis den økonomiske krisen gjør at klimatiltak nedprioriteres, eller hvis kinesiske myndigheter pøser midler inn i tungindustri og infrastrukturutbygging for å sparke i gang økonomien igjen. På den annen side kan vi få en mer positiv utvikling hvis myndigheter i mange land prioriterer støtte til virksomheter som kan bidra til å omstille samfunnet i mer klimavennlig retning.

Gjennom koronakrisen vil vi kanskje lære mer om hvordan økonomiske kriser påvirker klimagassutslipp. Vi kommer forhåpentligvis også til å lære mer om hvordan vi kan tenke langsiktig i en krise. Hvis krisen fører til store og langvarige endringer i økonomien, er det kritisk at politikere og andre beslutningstakere også har klima i tankene når de utformer tiltak for å få økonomien på fote igjen.

 

Kristin Aunan, naturviter og seniorforsker (primært innenfor luftforurensning, helse og klima):

Både i Kina og Nord-Italia har det vært en kraftig reduksjon i luftforurensningen som en følge av de drastiske tiltakene som har blitt iverksatt for å bekjempe koronaviruset. Fra begynnelsen av februar til begynnelsen av mars gikk luftforurensningen ned med 20 til 30 prosent i Kina. Hadde dette tallet holdt seg stabilt ut året, kunne det ut ifra våre beregninger spart fra 50 000 til 100 000 menneskeliv. Nå ser det ut til at hjulene er i gang igjen i Kina, og man forventer en økning i utslippene, men vi må anta at den midlertidige nedgangen har spart menneskeliv og at andre deler av verden vil se en liknende nedgang i forurensningsnivåer. Hvis folk får øynene opp for helsekonsekvensene av disse kortvarige endringene, tror jeg de kan de bli mer engasjerte i tiltak som bedrer luftkvaliteten der de bor.

Mange forskere stiller seg nå spørsmålet om befolkninger som lever i områder med høy luftforurensning er mer utsatt for alvorlig sykdom dersom de får COVID-19. En fersk studie fra Kina viser at røykere har 14 ganger så høy risiko for å utvikle alvorlig lungebetennelse i forbindelse med en COVID-19-infeksjon som smittede ikke-røykere. En artikkel fra 2003 som refereres til hyppig i disse dager, indikerer at dødeligheten hos SARS-pasienter var høyere for dem som var utsatt for høye nivåer av luftforurensning. Den biologiske forklaringen kan være at disse pasientene allerede hadde redusert lungefunksjon og at luftveiene deres var ekstra utsatt for SARS-viruset (SARS var også forårsaket av koronavirus, men en annen type enn COVID-19).

Koronakrisen er en påminnelse om at verden kan være handlekraftig når det først gjelder. Vi handler for å beskytte de svakeste blant oss. Denne motivasjonen bør vi ta med oss videre til hvordan vi kan forbedre luftkvaliteten og begrense klimagassutslippene.

 

Borgar Aamaas, meteorolog og seniorforsker på klima og utslipp: Økonomiske kriser, kriger og epidemier reduserer effektivt utslippene i en periode, men jeg vil ikke anbefale det som en måte å løse klimautfordringene på. Dette vil trolig bare gi en kortvarig nedgang i utslippene, slik som etter finanskrisen i 2008 og andre kriser. Under karanteneperioden i Kina var CO2-utslippene redusert med cirka 25 prosent. Nå ser vi globalt en kraftig reduksjon av flyreiser og langreiste aktiviteter. Når verdensøkonomien skyter fart igjen, vil det være typisk at det går tilbake til det vanlige. Etter finanskrisen så vi at bedre økonomiske tider og mye aktivitet, førte til at utslippene økte ganske kraftig. Jeg kan tenke meg at noe tilsvarende vil skje denne gangen her også. Men kanskje krisen har lært oss noe, som at møter over internett kan erstatte noen av jobbreisene våre.

Jeg har tidligere hevdet at de ambisiøse klimamålene i Parisavtalen kan nås om alle land legger inn innsats tilsvarende det å ruste opp til krig over mange år. Nå kan jeg kanskje si at om alle land legger inn like stor innsats som de gjør for å stoppe koronaepidemien over lang tid, da vil vi klare det. For å løse klimaproblemet kan man ikke ha «vondt i viljen».

 

Jennifer Joy West, samfunnsgeograf og seniorforsker:

Det vi ser er at koronakrisen får frem både kreativitet og solidaritet hos folk, og vi lærer mye om hva vi er villige til å ofre og hva vi kan klare oss uten. Jeg synes vi skal bruke denne tiden til å reflektere over hva vi legger i begrepet velferd og hvilke verdier som er viktige for oss. Mange innser at de ikke trenger å reise så mye og at det finnes alternative måter å holde kontakt på.

Koronakrisen viser oss hvor tett sammenvevet folkehelse, miljøhelse og økonomi er, og hvor gjensidig avhengige vi er av hverandre. Selv om denne situasjonen er forferdelig for mange, finnes det lyspunkter som handler om å innse hvor fort vi kan få til endringer i positiv retning når det virkelig gjelder, og hvordan beslutninger og begrensningene som innføres kan slå positivt ut på andre områder – ikke minst når det gjelder bekjempelse av klimaendringer.

Når det kommer til lærdommer av dagens situasjon, ser vi at vi har enorm omstillingskapasitet når det trengs, og at det tas politiske beslutninger der det er nødvendig. Det håper jeg vi kan ta med oss videre. Håndtering av denne krisen og fremtidige kriser i samfunnet krever at vi tar tak i de felles underliggende årsaker til problemene og drar i samme retning.