CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Ka då ittepå, spør et klistermerke utenfor oljehovedstaden. Foto: Trond Hugo Haugen

Ka då ittepå, spør et klistermerke utenfor oljehovedstaden. Foto: Trond Hugo Haugen

Etter siste dråpe

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 12.10.2020

Norge bør slutte å leite etter mer olje, og heller skape næringer som er lønnsomme den dagen verden er kvitt sin oljeavhengighet, konkluderer utvalg.

Video: Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen om noen av utvalgets hovedfunn. 

– Utgangspunktet for dette utvalget er at vi lykkes med Parisavtalen. Da er det ikke plass til olje, gass og kullproduksjon, som fører til utslipp, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen, som ledet utvalget sammen med tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Ifølge klimaavtalen som ble vedtatt i Paris 2015 skal hele verden bidra til at global gjennomsnittstemperatur ikke stiger over to grader sammenlignet med før-industriell tid. Aller helst skal vi heller ikke passere 1,5 grader.

Dette innebærer massive og raske kutt i globale utslipp av klimagasser. Brorparten av globale klimagassutslipp kommer fra forbrenningen av kull, olje og gass. Skal vi oppfylle målene i Parisavtalen må vi med andre ord slutte å bruke fossile brensler i løpet av de neste tiårene.

Hvordan skal Norge være best rustet for en framtid hvor oljenæringen skal spille en langt mindre rolle for norsk økonomi?

For å få svar på dette, satte tankesmiene Norsk Klimastiftelse og Civita, samt naturvernorganisasjonen WWF, sammen et utvalg i 2019 som skulle komme med et forslag til løsning.

Utvalget foreslår ikke å stanse dagens oljeproduksjon. De presenterer heller ikke et tidspunkt for når norsk oljeindustri skal avvikles. Det de foreslår er tiltak som skal hindre at samfunnet taper penger i framtiden. I hovedsak handler det om å være varsomme med å investere i olje- og gass-prosjekter hvor lønnsomheten ligger langt fram i tid.

– Det kan ta 16 år fra man gjør et funn til man får inntekter fra det. Og før det skal det letes, sier Vidar Helgesen.

I praksis betyr det at hvis Parisavtalen etterleves er det en risiko for at investeringer vi gjør i dag, kan være verdiløse den dagen de egentlig burde være lønnsomme.

 

Video: Vi møtte et knippe av utvalgsmedlemmene, en regntung dag på Litteraturhuset. 

 

Utvalget foreslår fire hovedgrep:

· Begrense utdeling av nye lisenser Å begrense tildelingen av nye lisenser er en kostnadseffektiv måte å redusere overgangsrisikoen som følger av overgangen fra en fossil til en fornybar økonomi. Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse knyttet til allerede eksisterende produksjon i modne områder.

· Innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift (PUD) Utvalget mener at lisenshavernes plan for utbygging og drift (PUD) skal inneholde en realistisk klimastresstest av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Utgangspunktet for stresstesten bør være scenarier basert på ambisjonene i Parisavtalen.

· Nøytral petroleumsskatt Utvalget mener petroleumsbeskatningen bør endres slik at den er nøytral og ikke medfører at investeringer som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt.

· Utvalget anbefaler at ett eller flere av fradragene i særskatten må gjøres mindre gunstige for selskapene enn de var ved inngangen til 2020.

· Raskere omstilling mot bærekraftige næringer Utvalget anbefaler at rammebetingelser innrettes for å raskere omstille petroleumsnæringen og leverandørindustrien til ny lav- og nullutslippsvirksomhet.

Les mer om utvalget, og last ned rapporten her.