CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
det gikk stille for seg da stortinget vedtok energimeldingen mandag 13. juni. Foto: Terry Kearney @ flickr

det gikk stille for seg da stortinget vedtok energimeldingen mandag 13. juni. Foto: Terry Kearney @ flickr

Energipolitikk i hastighetens tid

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.06.2016

13. juni vedtok Stortinget regjeringens forslag til ny energipolitikk, «Kraft til endring». Det gikk stille for seg, til tross for at målene, de samme som i 2008, stadig blir mer urealistiske. 

I midten av april la energiminister Tord Lien (FrP) fram innstillingen til den nye Energimeldingen, Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030, den første i sitt slag på 17 år.

Norges overordnede klimamål, beskrevet i rapporten Klimakur 2020, er fundamentet også for denne meldingen. Ett av hovedmålene er at de årlige utslippene våre skal ligge mellom 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I dag er de på nesten 54 millioner tonn.

Bakgrunnen for forhandlingene om stortingsmeldingen er blant annet den nylig vedtatte klimaavtalen i Paris og Norges forpliktelser til et samarbeid i klimapolitikken med EU. 

Tilsvarer 60 prosent av industriutslipp

Den nye energipolitikken vil sikre grønn omstilling i Norge, mener samarbeidspartiene Høyre, Venstre KrF og FrP.

Men veien til lavutslippssamfunnet er brolagt med symbolpolitikk, skal vi tro forskere ved CICERO Senter for klimaforskning.

Energimeldingen tar et optimistisk utgangspunkt i utslippstall fra SSB for 2014, som var 53,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Foreløpige tall fra SSB viser at utslippene faktisk økte i 2015, til 53,9 millioner tonn, en økning på 1,5 prosent – dermed blir jobben tøffere enn det regjeringen antar i meldingen.

- Hvis de norske utslippene skal reduseres til 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter, betyr det at norske utslipp må ned minst seks millioner tonn, antagelig mer, påpeker utslippsforsker Jonas Karstensen.

- Hva betyr det helt konkret?

- Kuttene regjeringen sier vi skal gjøre innen 2020 tilsvarer hele 44 prosent av transportsektorens utslipp (13,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014), 61 prosent av industrisektoren (9,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter) eller hele jordbruk og fiske-sektoren (6,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter), sier Karstensen.

Moderne tids største klimautfordring

- Det er oppsiktsvekkende at Stortinget slår fast at regjeringen må forholde seg til målsetninger fra Klimaforliket fra 2008, sier statsviter Elin Lerum Boasson.

For mens norske klimagassutslipp stadig øker, står målet fra 2008 stille - og avstanden mellom mål og virkelighet øker. 

- Regjeringen har det fryktelig travelt om den skal klare å komme opp med tiltak som får ned utslippene i så stort tempo. Dette er den største jobben noen miljøvernminister har fått i moderne tid. Jeg er veldig spent på hva regjeringen vil gjøre for å følge opp vedtaket, sier statsviteren.

- Stortinget har vedtatt en rekke ting som kan få store konsekvenser på lang sikt, som mål om 10 terrawatt-timer energieffektivisering i eksisterende bygg, mål om lavutslippsbiler og havvind, men ingenting av dette vil slå inn med det første. Dersom regjeringen virkelig skal nå seks millioner tonn reduksjonen så må de selv komme opp med forslag til tiltak - og dette haster voldsomt, sier hun. 

- Mangler fremdeles helhet

Kort fortalt satser regjeringen å bedre fire områder fram mot 2030: forsyningssikkerheten, fornybarproduksjonen, energieffektiviteten og grønn næringsutvikling.

Mer konkret har de vedtatt å kutte ut elsertifikatene fra 2021 og heller satse på det de kaller mer fleksible markedsløsninger, de har bestemt seg for å avvikle Samlet plan for norske vassdrag – noe som ville vært svært kontroversielt for kun få år siden – og de vil øke den grønne verdiskapingen ved å utnytte lønnsomme fornybarressurser mer effektivt og innovativt. Til sist ønsker de å styrke Enovas posisjon.

- Behandlingen i Stortinget har gitt flere viktige politiske avklaringer, men det er ikke mulig for Stortinget å fullstendig kompensere for manglende helhet i den opprinnelige meldingen fra regjeringen. Det er rett og slett ikke slik det norske demokratiet fungerer. I Norge er det regjeringens ansvar å foreslå politiske veivalg og utvikle gode og konkrete planer for å gjennomføre disse, sier Lerum Boasson.

 

Referanser