CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
dyre strømregninger fører til at mange må skru ned på varmen og fryse seg gjennom vinteren. ILLUSTRASJONsfoto.

dyre strømregninger fører til at mange må skru ned på varmen og fryse seg gjennom vinteren. ILLUSTRASJONsfoto.

Energifattigdom – også i Norge

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.03.2020

Ren energi for alle er et av FNs bærekraftsmål. Men tilgang til strøm er mer enn å være koblet til kraftverket: Man må også ha råd til å betale strømregningen. Er det et problem i Norge?

Energifattidom kan defineres som at personer og husholdninger må bruke en stor del av inntekten sin på energi. Ofte er dette koblet til mangel på energikilder, for eksempel fordi man bor i et område uten eller med upålitelig strømnett. Mer enn 50 millioner mennesker sliter med energifattigdom i EU: strømregningen spiser opp store deler av inntekten, ofte i kombinasjon med dårlig isolerte boliger.

Det finnes folk som fryser seg gjennom vinteren i Norge, i sine egne hjem. I forbindelse med masteroppgaven min, Where no one is poor, and energy is abundant: A study of energy poverty in Norwegian households, intervjuet jeg folk som må låne penger for å betale regningen for fyring. Oppgaven er en kvalitativ studie av hvordan energifattigdom påvirker livsstilen til husholdninger i Norge. Her dybdeintervjuet jeg 18 personer som strever med å betale for strømmen de bruker. Masteroppgaven er også en del av det nye forskningssenteret Include, som ser på hvordan vi kan oppnå en sosialt rettferdig overgang til lavutslippssamfunnet.

Energifattigdom i framtidens kraftsystem

Årsakene til energifattigdom i Norge er sammensatte: lav inntekt, høye strømpriser og boliger med dårlig isolasjon. Man kan oppleve energifattigdom uten å oppleve fattigdom, og motsatt. Derfor er det viktig å skaffe mer kunnskap om temaet. Ikke minst fordi klimaendringer sammen med stadig økende etterspørsel etter energi, krever en energiomstilling i hele samfunnet.

Det norske kraftsystemet vil gjennomgå store endringer i årene som kommer. Markedet blir stadig mer integrert i resten av Europa, digitalisering og smartteknologi er på full fart inn i norske hjem, produksjon av fornybar energi øker og bilparken skal elektrifiseres.

NVE sendte nylig ut forslag på høring om endringer i nettleiestrukturen som kan bety økte kostnader og behov for nye strømvaner i norske hjem. Omleggingen er nødvendig for å få ned norske klimagassutslipp.

Strupe inn strømforbruket

Av de 18 informantene jeg har snakket med opplever flere strømregninger opp mot 3000 kroner per måned om vinteren samtidig som de må ha en kald og ukomfortabel innetemperatur. I frykt for en enda høyere strømregning, vegrer de seg for å justere termostaten for høyt, å ha på lamper mens de ser TV eller vasker klær.

Som en informant sier:

              Du føler ikke at du kan skru på lyset for du vet at om vintermånedene så skrur de opp prisene no inni helvete.

«Line», en aleneboende kvinne i femtiåra, fortalte meg at muskelsykdommen hennes gjør at hun får stive ledd og vondt i kroppen av å bo i en kald bolig. For å ta vare på helsa og økonomien har hun vært nødt til å skru av varmen, slutte å ha besøk og tilbringe store deler av vintermånedene på soverommet:

           Skal det bli sånn i vinterhalvåret med så høye strømregninger at jeg må trekke meg tilbake liksom? Jeg har ikke råd til å gå i bursdag, jeg har ikke råd til å feire jul. Det blir sånn, noen ganger føler jeg meg som en dårlig bestemor, jeg har seks barnebarn.

«Antonio», en mann i førtiåra, har to jobber for å forsørge tre barn og kone – som har vansker med å få jobb på grunn av manglende norskferdigheter. Han fortalte at det ofte var 15 grader i boligen:

         Jeg prata med fireåringen på telefonen på jobb som sa «Pappa, jeg fryser». Det er en melding som går rett i hjertet ditt.

Et par i tjueårene ble møtt med ti minusgrader da de kom hjem fra datterens barnedåp. Den trekkfulle leiligheten var vanskelig å varme opp ettersom det meste av varmen fra panelovnene forsvant ut av sprekker og glipper i veggene. De pakket spebarnet inn i flere lag med tepper og lurte på hvordan de kunne få opp varmen i boligen raskt:

        Da husker jeg vi kokte vann og satte kjeler rundt i hele leiligheten for å få varme.

Paret er avhengig av uføretrygd og har vært nær ved å kutte utgifter som er mindre viktige enn oppvarming i vintermånedene:

        Jeg prata om å ta datteren ut av barnehagen på grunn av strømmen.

Kroppen er sparekonto

Når man lever på strømprisens nåde, som mine informanter gjør, er handlingsrommet lite. Man kan ikke «tanke» et batteri når prisen er lav, slik man kan fylle en bensintank når bensinen er billig. Strømmen koster det den koster når den forbrukes, så når sjokkregningen kommer, kan man ikke gjøre stort annet enn å redusere forbruket eller skrape sammen penger som egentlig skulle gå til andre formål, for å dekke strømregningen. «Vidar», en tidligere rusavhengig informant i 30-årene, forteller:

         Det burde vært et strømselskap for de vanskeligstilte som får hjelp av NAV og sånne ting, så de faktisk kunne leve i forhold til den inntekten de har.

Den mest utbredte strategien for å redusere kostnader, blant de jeg intervjuet, er å bruke kroppen som sparekonto. Mange spiser mindre, dårligere og sjeldnere på vinterstid når strømmen er dyr, de tillater seg kun å ha ett First price-pålegg i hus av gangen og/eller ber sine foreldre tilby dem middag.

I verste fall er man nødt til å be Frelsesarmeen eller Røde Kors om mat.

Mange spiser mindre, dårligere og sjeldnere på vinterstid når strømmen er dyr, for å spare penger.

Informantene forteller at de ofte blir forkjølet og risikerer lungebetennelse om vinteren, men mange blir også deprimerte og føler seg ekskludert fra samfunnet. Dette er særlig utfordrende hvis man er sårbar for kalde temperaturer på grunn av sykdom eller aldring, som i tilfelle med «Berit», en minstepensjonist i 70-åra:

        Vinteren er helt forferdelig, kroppen min blir bare verre og verre også er det ikke noe å gjøre, men nå går jeg på veldig sterke tabletter. Noe som det er litt morfin i.

Ulike strømavtaler

Det norske kraftmarkedet ble liberalisert og konkurranseutsatt på begynnelsen av 90-tallet. Det skulle gi et mangfold av tilbud og ulike strømavtaler. Men informantene opplever ikke at strømleverandører skiller seg merkverdig fra hverandre, utover at noen har inkludert andre produkter i avtalen. «Vidar» forteller:

         Det er altfor mange strømselskaper som ikke bare selger strøm lenger. For meg spiller det ingen rolle om de har TV, internett eller telefon i tillegg. Jeg har lyst på den billigste strømmen.

Mange er frustrert over at tilsynelatende gode strømtilbud ofte kommer med liten skrift. Flere opplever tvert imot uforutsette kostnader: Selskaper som fakturerer samme regning flere ganger og etterslep i titusenkronersklassen.

Lang vei til Enova-støtte

Norske husholdninger støttes med «over to milliarder kroner av fellesskapets midler» til energieffektiviseringstiltak på årsbasis. Slike støtteordninger ville i teorien kunne hatt stor effekt for flere av mine informanter, for eksempel «Kristine», en ufør alenemor i førtiårene:

         Jeg hadde et årsforbruk på 18 000 kWt som høres ganske mye ut for to personer som bor i en 50-kvadratmeterbolig. Jeg ringte til nettleverandøren og fikk vite at det burde ligge på 10 000 kWt.

Men de som ikke har mulighet til å stille egenkapital ekskluderes fra slike støtteordninger, som kun finansierer opp til 25 prosent av investeringen.

De fleste informantene ekskluderes også av at de er på leiemarkedet. Det er tross alt utleier som tjener på at tusenvis av kroner investeres i varmepumpe eller etterisolering av boligen.

Veien til Enova-støtte er derfor lang for de fleste av informantene mine. Slike støtteordninger subsidierer i realiteten velstående grupper på bekostning av de fattige.

Utilgjengelig «billigstrøm»

Kombinert med befolkningsvekst, som lå på 40 000 i 2019, vil etterspørselen etter strøm øke, hvis man ikke får til en endring i strømforbruket både i husholdninger, industri og offentlig sektor. Da vil det kreves større kapasitet i nettet.

Hvis myndighetene ikke har forståelse for de sårbare gruppene, risikerer vi at omstillingen går på bekostning av de som allerede har det vanskelig.

For å dempe behovet for økt nettkapasitet, ønsker myndighetene at vi jevner ut strømforbruket vårt. Flere steder i Norge testes «rushtidsavgifter» på nettleien ut (som er en del av den totale strømprisen). Med et slikt system blir det billigere å bruke strøm når de færreste gjør det (for eksempel om natten), fordi det da er god kapasitet i nettet. Tanken er at folk skal kunne spare penger ved å legge en del av strømbruken sin til nattestid.

Min studie viser at enkelte husholdninger allerede lever i en hardt presset situasjon, med svært lite fleksibilitet å gå på. For disse vil en omlegging av nettleien i retning av rushtidsavgifter kunne medføre ytterligere frustrasjon og negative effekter på helse og velvære.

Vi er avhengig av kunnskap om disse gruppene hvis vi skal lykkes med energiomstilling. Fordi, hvis myndighetene ikke har kjennskap til eller forståelse for at enkelte grupper er sårbare mot flyktige strømpriser og kalde vintre, risikerer vi at omstillingen til «fleksibel energibruk» går på bekostning av de som allerede har det vanskelig.