CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Dersom Norge skal få til substansielle kutt i utslippene fra jordbrukssektoren vil det ikke være nok å bare å spise mer grønnsaker – kjøttproduksjonen må også reduseres, skriver fire CICERO-forskere i denne kommentaren. Foto viser Queen Victoria Market, Melbourne, Australia. Photo by Benjamin Ashton on Unsplash

Dersom Norge skal få til substansielle kutt i utslippene fra jordbrukssektoren vil det ikke være nok å bare å spise mer grønnsaker – kjøttproduksjonen må også reduseres, skriver fire CICERO-forskere i denne kommentaren. Foto viser Queen Victoria Market, Melbourne, Australia. Photo by Benjamin Ashton on Unsplash

EAT less meat 

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 24.01.2019

Den nye EAT-Lancet-rapporten bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet gjennom mange år. Men den går også lenger på en del punkter, blant annet ved å anbefale et langt mindre kjøttinntak enn de norske offentlige kostholdsrådene.

I en årrekke har det blitt påpekt at det er fordeler for både folkehelsen og miljøet ved å spise mindre kjøtt enn vi gjør, og da særlig rødt kjøtt (storfe, lam og svin). Ifølge de norske offentlige kostholdsrådene bør ukentlig inntak av rødt kjøtt ikke overstige 500 gram. EAT-Lancet-rapporten, derimot, anbefaler et inntak på mellom 0 og ca. 200 gram i uka, med ca. 100 gram som hovedanbefaling. Altså en femtedel av de norske kostholdsrådene.

EAT-Lancet-rapporten, derimot, anbefaler et inntak på mellom 0 og ca. 200 gram i uka, med ca. 100 gram som hovedanbefaling. Altså en femtedel av de norske kostholdsrådene.

Hovedårsakene til at EAT-Lancet rapporten anbefaler lavere inntak av kjøtt er at rapporten har et globalt perspektiv, tar i betraktning klimamålene i Paris-avtalen, og skisserer et ønsket mål for bærekraftig global matproduksjon og bedre global helse. Den nye rapporten legger særlig vekt på sterk reduksjon i produksjon og konsum av kjøtt fra drøvtyggere. Likevel anerkjennes det at dyrehold og kjøtt spiller en viktig rolle i enkelte regioner og kulturer, og at visse underernærte grupper kan ha helsemessige fordeler av å spise noe mer animalske matvarer enn i dag. Anbefalingene i rapporten må derfor vurderes i lys av lokale forhold. Økt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og belgfrukter, omtrent dagens inntak av fisk, fugl og meieriprodukter, og en moderat til kraftig reduksjon i inntak av egg, poteter og kjøtt er noe av det EAT-Lancet-rapporten anbefaler for vår region (Europa/sentral Asia). Her er den nye rapporten i stor grad på linje med de norske kostholdsrådene.

Hele 25 prosent av norske menn spiser dobbelt så mye kjøtt som anbefalt i norske kostholdsråd.

I Norge spiser vi i gjennomsnitt mye mer kjøtt enn det helsemyndighetene anbefaler, og særlig kjøtt fra drøvtyggere. Hele 25 prosent av norske menn spiser dobbelt så mye kjøtt som anbefalt i norske kostholdsråd. Det argumenteres ofte med at siden drøvtyggere kan omdanne gress til proteiner og ettersom Norge har store gress- og beitearealer, er det fornuftig å holde en høy produksjon og konsum av kjøtt fra drøvtyggere. Samtidig blir hoveddelen av norsk kornproduksjon brukt til kraftfôr for husdyr, inkludert drøvtyggere. Selv om kuene spiser mye gress, går det i tillegg med dobbelt så mye kraftfôr til å produsere en kilo storfekjøtt fra ammekyr som til en kilo kyllingkjøtt. Resultatet er at Norge er omtrent selvforsynt med kjøtt- og melkeprodukter, mer enn selvforsynt med fisk, men langt fra selvforsynt med det vi fra et helseperspektiv bør spise mer av, som belgfrukter, frukt og grønnsaker.

Jordbruk sto for 8,5 prosent av Norges utslipp i 2017, og hoveddelen av dette kan tilskrives drøvtyggere.

Dersom Norge skal få til substansielle kutt i utslippene fra jordbrukssektoren vil det ikke være nok å bare å spise mer grønnsaker – kjøttproduksjonen må også reduseres. Jordbruk sto for 8,5 prosent av Norges utslipp i 2017, og hoveddelen av dette kan tilskrives drøvtyggere. Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag. Grønnsaker kan i tillegg dyrkes i veksthus som kan plasseres nesten hvor som helst og som også kan gjøre landbruket mer klimatilpasset. Deler av arealene som i dag brukes til fôrproduksjon kan omdisponeres til å dyrke menneskemat direkte. Dessuten er det for tiden problemer med overproduksjon i forhold til etterspørsel for flere typer kjøtt. Det finnes altså stort potensiale i å redusere produksjon og konsum av rødt kjøtt i Norge, og gjøre endringer i dietten vår uten at det går vesentlig på bekostning av selvforsyning, ressursutnyttelse, kulturlandskapet, distriktspolitikk og andre argumenter for kjøttproduksjon.

Dersom vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og strebe mot 1,5 grad, må utslippene reduseres kraftig og raskt i alle sektorer samtidig, landbruket inkludert.

Selv om målene for helse og bærekraft er klare, er hovedutfordringen hvordan man kan få gjennomført disse anbefalingene i praktisk politikk og blant næringer, forbrukere og samfunnet for øvrig. Dersom vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og strebe mot 1,5 grad, må utslippene reduseres kraftig og raskt i alle sektorer samtidig, landbruket inkludert. Dette betyr endringer i konsum og produksjon i tillegg til tiltak som begrenser utslippene fra dyrene.

Det finnes ingen mirakelkur for hvordan vi kan klare å redusere klimagassutslippene. Men for å nå de norske klimamålene må mange forskjellige virkemidler og tiltak brukes samtidig. Det haster å komme ordentlig i gang med utslippskuttene.

Kortere versjon publisert i Aftenposten Menininger 23. Januar 2019. ​

Andre kilder

  • Grønlund, Arne, and Klaus Mittenzwei. 2016. Klimagassutslipp Fra Kjøttproduksjon
  • ​Mittenzwei et al. 2017. Status Og Potensial for Økt Produksjon Og Forbruk Av Vegetabilske Matvarer i Norge.
  • ​Pettersen, et al 2017. Klimatiltak i Jordbruk Og Matsektoren. Kostnadsanalyse Av Fem Tiltak. NIBIO Report 3/2/2017. NIBIO
  • ​Vangelsten, BV. 2017. Mot et bærekraftig norsk matsystem. Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. MBA Thesis, Nord Universtitet, Bodø, Norge