CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
mange av de unge som var med på skoletreikene for klima, har stemmerett i år. hvordan vil det slå ut? FOTO:  mari a. mørtvedt

mange av de unge som var med på skoletreikene for klima, har stemmerett i år. hvordan vil det slå ut? FOTO:  mari a. mørtvedt

De viktigste klimasakene under årets valg

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.09.2021

Mens det før valget i 2019 var bompenger og vindkraft som tok størst plass i klimadebattene, har nye tema seilet opp i år. Hvilke klimasaker er viktigst i høst, og hva skiller ulike velgergrupper?

De to rapportene som har kommet det siste halve året har hatt en viktig agendasettende funksjon før høstens valg, sier CICERO-forsker og ekspert på norsk klimapolitikk Erlend Hermansen.

Han viser til rapporten fra det Internasjonale energibyrået, IEA, som kom i vår, hvor de analyserte hva som skal til for å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming ned mot 1,5 grader, og høstens rapport fra FNs klimapanel (lenke), som sa tydeligere enn noen gang at klimaendringer allerede fører til ekstremvær over hele kloden, og at vi kan forvente oss mer og kraftigere ekstremvær og hetebølger i årene som kommer, spesielt om vi ikke for alvor klarer å få ned verdens utslipp.

– Rapportene har såpass tyngde at det blir vanskelig å ikke debattere dem. Jeg tror mange har tatt inn over seg at klimaendringene er her, de skjer nå. Ekstremværhendelsene vi så i store deler av verden i sommer bygger oppunder dette, og det leder oppmerksomheten videre til å debattere løsninger, spesielt utslippskutt. På mange måter sparket den siste rapporten i gang valgkampen, sier Hermansen.

Som en følge av det, mener han at fremtiden til norsk petroleumsindustri har blitt en viktig sak, fordi den har blitt sterkt knyttet til hva som skal til for å kutte kraftig i utslippene.

– Norsk klimapolitikk har tradisjonelt forsøkt å legge opp til et skille mellom olje- og klimapolitikken, men det virker som det går opp for stadig flere at om man skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 graders oppvarming vil det kreve en enorm innsats, og man har dårlig tid. Og uansett om man sikter mot 1,5 eller 2 grader må man ned til netto null-utslipp for å stabilisere temperaturen, som betyr at alle fossile utslipp må bort med mindre de balanseres av et tilsvarende opptak av klimagasser. Det har vært en gryende erkjennelse av disse forholdene, som nå altså har ført til at oljen er blitt et viktig tema, sier Hermansen.

Her kommer det siste punktet inn, og henger naturlig sammen med det forrige: Drivstoffpriser og CO2-avgift.

– I etterkant av klimameldingen og energimeldingen har vi jo også fått en diskusjon om økte drivstoffpriser og virkninger av det. Klimameldingen la jo opp til å gradvis øke CO2-avgiften opp til 2000 kroner per tonn i 2030, som utløste en debatt om at avgiftsøkningen kan slå ut skjevt både geografisk og sosialt. Partiene har posisjonert seg ganske ulikt i denne debatten, sier Hermansen.

Han tror klima fikk en større rolle i valgkampen enn mange så for seg, fordi velgerne ser ut til å gjøre koblingene mellom klimaendringer og oljeproduksjon.

– I kjølvannet av klimapanelets fjerde hovedrapport og Stern-rapporten i 2006-2007 ble det observert en historisk stor klimabekymring i befolkningen. Det gjøres en kobling mellom årsak, virkning, implikasjoner og løsninger, og mediene bidrar til dette, sier Hermansen.

Mer klimainteresse hos yngre velgere

De fire siste årene har CICERO gjennomført en spørreundersøkelse med cirka 4000 respondenter om blant annet deres klimarelevante handlinger og oppfatninger om klimatiltak. Seniorforsker Marianne Aasen, som står bak undersøkelsene, er spent på hvordan de unge velgerne stemmer i høst.

– Tallene våre viser at de unge er mer opptatt av klima enn eldre aldersgrupper, og mer positive til virkemidler og politikk, alle fire årene vi har målt. De er mer bekymret for klimaendringer enn andre aldersgrupper, og har i større grad oppfatninger som stemmer med forskningen når det gjelder hva som gir utslipp. Generelt er de også mer innstilt på at noe blir gjort, både på individnivå og når det gjelder politikk, sier hun.

De under 30 år er mer positive til kjøttavgift og fossilavgift enn eldre aldersgrupper.

– De unge er de eneste som er mer positive enn negative til avgift på fossil energi, og de forteller at klima snakkes om i omgangskretsen, og at folk rundt dem mener vi bør fly mindre, sier Aasen.

Hun legger vekt på at under valget i år vil mange av de som var med eller tett på skolestreikene som startet i Norge i 2016 ha stemmerett.

– Det bli spesielt spennende å se hvordan disse stemmer. Aldersgruppen er også spennende fordi de tidligere har hatt noe lav valgdeltagelse, selv om den har gått litt opp ved siste valg, sier Aasen.

Les også: Ungdommenes rolle i klimaomstillingen (kronikk med bidrag fra flere CICERO-forskere)