CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Camillas fem favorittskyer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 17.08.2020

Camilla Weum Stjern forsker på effekten av atmosfæriske partikler på klima, og hvordan endringer i utslipp påvirker nedbøren. Og hun digger skyer. Her er hennes fem favoritter. 

1. Kelvin-Helmholtz-skyer

 

Lav sky, skybase under 2000 m

Kjennetegn: Ser ut som brytende bølger på havet.

Noen ganger er det store forskjeller på vindhastigheten og til og med vindretningen mellom ulike høydelag oppover i atmosfæren. Disse skyene oppstår når man har veldig definerte vindskjær, slik at luften og skyene som beveger seg bortover møter veldig mye friksjon fra laget over – for eksempel fordi vinden blåser mye fortere i laget over.

Kan var opp til ti-tjue minutter, men går gjerne over mye fortere enn det, så pass på!

 

2. Cumulonimbus

 

Lav sky, skybase under 2000 meter, men toppen kan strekkes seg helt opp til 10-15 km høyde på våre breddegrader og opp til 20 km i tropene.

Kjennetegn: Amboltform.

Begynner kanskje som cumulus humilis – søte små bomullsdotter på himmelen, men utvikler seg relativt fort i vertikal retning og ender til slutt opp som gigantiske skyer, gjerne med ambolt-form. Kan ofte skape lyn, torden og hagl, og i hvert fall kraftige regnskurer. Dannes når fuktig luft varmes kraftig opp – som på en varm sommerdag for eksempel. Oppdrifts-hastigheten inni disse skyene kan bli opptil flere titalls meter per sekund!

 

3. Mammatus-skyer

 

Lav sky, skybase under 2000 meter. Oppstår typisk på undersiden av cumulonimbus-regnskyer.

Kjennetegn: I sin aller flotteste form, ser de passende nok (siden mammatus er latin for mamma, bryst eller jur) ut som pupper som henger fra himmelen.

Vanligvis er basen til en sky ganske flat, fordi skyen dannes ved at luften stiger inntil den ved et gitt nivå er kald nok til at fuktigheten kondenserer til skydråper over et stort område på samme tid. Men i utkanten av store skysystemer så synker ofte luften, og mammatus kan bli dannet når fuktig luft med kondenserte skydråper synker ned i tørr luft.

 

4. Altocumulus lenticularis

 

Mellomhøy sky, skybase mellom 2000 og 6000 m

Kjennetegn: Linseformet/mandelformet glatt sky

Kan gjerne sees på dager med mye vind. Oppstår når vinden blåser over fjell eller høyder. Når luften dyttes litt opp blir den avkjølt, og under riktige forhold så vil fuktigheten i luften kondensere til skydråper akkurat på toppen av denne «humpen», før lufta går ned igjen og fortsetter. Slik kan man ende opp med en liten linseformet «hatt» over fjelltoppen, eller bare små ufoer rundt på himmelen hvor luften har fått seg et dytt av andre årsaker.

 

5. Stratus

 

Lav sky, skybase under 2000 m

Kjennetegn: Stratus kalles også tåkeskyer. Stratus er latin for lag, og tåkeskyene ligger gjerne som et jevnt, formløst, grått lag over verden.

Dannes i rolige, stabile atmosfæreforhold, ved at luften avkjøles – for eksempel fordi den løftes opp langs en varmfront eller fordi den blåser over et område med kaldere bakke (for eksempel havis).

 

Vil du lese mer om skyer og klima? 

Klimamodeller om fremtidens skyer

Folkejakt på skyer fra fly

 

Vil du abonnere på Magasinet Klima, som har et nytt og spennende tema hver måned? Registrer deg her.