CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Brasiliansk klimapolitikk stagnerer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 28.05.2013

Dårlig framdrift i internasjonal klimapolitikk, svak økonomisk vekst over flere år og store oljefunn utenfor Rio har gjort klimasaken mer usexy for brasilianske politikere.

I 2009 sto Brasil fram som en leder blant utviklingslandene i de internasjonale klimaforhandlingene, da landet lovfestet frivillige utslippskutt. Uventet suksess med anstrengelsene for å kutte avskogingen etter 2004, en tradisjonelt lite utslippsintensiv energiforsyning og en voksende bioetanolsektor bidro til å gjøre Brasil til et foregangsland. Etter de store endringene i klimapolitikken i 2009 har det imidlertid skjedd lite i landets innenlandske klimapolitikk. Flere sider ved politikkutviklingen de siste årene tyder på at ambisjonene er nedjustert og at innflytelsen til grupper som er interessert i at Brasil følger opp sine erklærte ambisjoner, er svekket.
 
 
Ny skoglov, dårligere vern
Det mest kjente eksempelet på svekkelsen av landets klimapolitikk er den nye skogloven, som ble vedtatt i fjor. Foruten å gi amnesti for tidligere ulovlig avskoging i mange områder, hevder kritikerne i miljøbevegelsen at nye regler som reduserer skogvernet i sårbare områder, slik som elvebredder og skråninger, vil føre til økt avskoging. NGO-representanter mener at de allerede har mange observasjoner som tyder på dette. Imponerende brasiliansk satellitt-teknologi har gitt oss et nokså klart bilde av omfanget av avskogingen i Amazonas-regionen de siste årene, og det er et faktum at avskogingen har blitt ytterligere redusert i årene etter 2009. Flere undersøkelser tyder også på at miljømyndighetenes økende engasjement og kapasitet har vært en viktig faktor bak denne reduksjonen. Helt fersk dokumentasjon kan likevel tyde på at avskogingsraten igjen har begynt å øke det siste året. Endringer i avskogingen over så korte tidsintervaller er usikre, men miljøorganisasjonene peker allerede på denne utviklingen som en mulig konsekvens av endringene i skogloven. Miljøbevegelsen peker også på at politikken for å få til mer miljøvennlig landbruksproduksjon i områder med høy risiko for avskoging står i stampe. I tillegg rettes det kritikk mot at godkjenningen av nye verneprosjekt i Amazonasfondet – som forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES, og som Norge gir store bidrag til – går altfor tregt.
 
 
Bioetanolbransjen i motbakke
Veksten i bioetanolproduksjon og sterke interessegrupper som arbeidet for en ambisiøs klimapolitikk både i Brasil og internasjonalt, var blant de viktigste driverne bak endringene i landets posisjon i 2009. De siste par årene har imidlertid bioetanolsektoren opplevd store problemer, dels knyttet til regjeringens egen politikk. Subsidier av bensin og diesel for å dempe inflasjonen har ført til at andelen av bioetanol som drivstoff til personbiler har blitt redusert fra nesten 50 prosent i 2009 til litt over 30 prosent i dag. Dette er et utfall som er i direkte konflikt med ambisjonene i landets klimaplan fra 2008, som satte ambisiøse mål for bruk av bioetanol. Samtidig har det vært mange konkurser i bioetanolbransjen.
 
Regjeringen har helt nylig kommet med en virkemiddelpakke overfor bioetanolindustrien, med skatteletter, subsidiert kreditt og strengere krav til bioetanolinnhold i drivstoff. Bransjen frykter likevel at det skjer en mer langsiktig svekkelse av markedet for bioetanol og en økt satsing på olje og gass i kjølvannet av de store oljefunnene dypt under havbunnen i områdene utenfor kysten av Rio de Janeiro.
 
 
Vekst viktigere enn klima
Mer generelt peker NGO-representanter og forskere på at det for øyeblikket er betydelig usikkerhet rundt ambisjonsnivået i Brasils klimapolitikk. Den tidligere miljøministeren Marina Silva, som fikk nesten 20 prosent av stemmene som presidentkandidat for Brasils «grønne parti» (PV) ved presidentvalget i 2010, går adskillig lenger enn dette og anklager den sittende regjeringen for å være på vei i helt gal retning i klima- og miljøpolitikken. Uansett er det et faktum at de frivillige utslippskuttene og vedtaket av klimaloven i 2009 var fortjenesten til en allianse av miljøbevegelsen og miljøvennlige næringsinteresser, for eksempel innenfor bioetanolproduksjon. Den nåværende presidenten Dilma Rousseff oppfattes som mindre lydhør overfor disse gruppene enn tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva. Samtidig er rammebetingelsene for en aktiv klima- og miljøpolitikk dårligere. Svak framdrift i internasjonal klimapolitikk og svak økonomisk vekst i Brasil de siste årene har ført til at klimaspørsmål har rykket nedover på agendaen i brasiliansk politikk. Som i Europa har denne utviklingen også gitt reformmotstanderne større gjennomslagskraft. Grupper som tradisjonelt har stor makt i brasiliansk samfunnsliv og politikk – den store, eksportorienterte landbrukssektoren og dens støttespillere i statsapparatet – ser altså igjen ut til å få økt spillerom.
Brasiliansk klimapolitikk stagnerer

MINDRE VERN. Kritikere hevder at Brasils nye skogregler reduserer skogvernet. Foto: CIFOR/Flickr

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 3, 2013