CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Økt skogplanting er rimelig, men klimaeffekten usikker. forskerne har større tro på elektrisitet basert på kull og biobrensel kombinert med fangst og lagring. illustrasjonsfoto: peter duvander @ flickr

Økt skogplanting er rimelig, men klimaeffekten usikker. forskerne har større tro på elektrisitet basert på kull og biobrensel kombinert med fangst og lagring. illustrasjonsfoto: peter duvander @ flickr

Bør vi fange karbondioksid?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 29.03.2016

Post Paris: Det er uansvarlig å stole på at teknikker som gir såkalte negative utslipp, løser problemene for oss i framtiden slik at det ikke haster med store kutt i klimagassutslippene, skriver CICERO-forskere.

Klimaavtalen som ble undertegnet i Paris i fjor har som målsetting at stigningen i global temperatur fra førindustriell tid skal være «godt under 2 grader» til 2100. I tillegg nesten alle FN-landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.

Negative utslipp skal redde verden

Jobben kan være umulig å få til uten såkalte negative utslipp. Negative utslipp må tas i bruk som klimatiltak i løpet av et tiår for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og massivt i siste halvdel av dette århundret for å begrense oppvarmingen til 2 grader.

Mulighetene for dette klimatiltaket er derfor blitt et hett tema, noe som blant annet illustreres ved at tungvekteren Nature nylig publiserte tre artikler om temaet, én 31. desember og to 11. februar, den ene av disse en leder. En grundigere gjennomgang er gitt i en oversiktsartikkel av Pete Smith og medarbeidere i Nature Climate Change.

Mest oppmerksomhet er viet bruk av bioenergi kombinert med karbonfangst og -lagring, i engelsk litteratur forkortet til BECCS. Vi må ta hensyn til at det er stor variasjon i klimagassutslipp og andre klimaeffekter i forbindelse med produksjon av bioenergi, avhengig av type biomasse, hvor biomassen produseres og av produksjonsprosessen fra biomasse til energi. Dette ble godt illustrert ved diskusjonen i Norge om klimaeffekten av overgang til biodrivstoff tidlig i mars.

Artiklene av Williamson og Smith og medarbeidere (blant disse er CICERO-forskerne Glen Peters, Robbie Andrew og Asbjørn Torvanger) ser også på andre metoder for negative utslipp. Disse omfatter havgjødsling (gjerne med jern), direkte fjerning av CO₂ fra atmosfæren, spredning av et mineral som tar opp CO₂ ved forvitring, for eksempel olivin, skogplanting og endret praksis i jordbruket, inkludert mer karbonlagring i jord.

Stor usikkerhet om virkningene

Direkte uttak av CO₂ fra atmosfæren er en teknikk som vil utvikles langsomt på grunn av kostnader og høye energikrav, mener Pete Smith ved University of Aberdeen og medarbeidere. Økt forvitring krever svært store landområder og potensialet for å ta opp CO₂ er begrenset. Økt skogplanting er relativt rimelig, men uønskede endringer i andelen reflektert stråling (albedo) og større fordamping kan svekke klimavirkningen. Konkurranse om landarealer og økt vannforbruk vil også spille en rolle. Det vil det også gjøre for utnyttelse av biomasse kombinert med fangst og lagring.

Klimavirkningene av skogplanting er også usikre fordi resultatet ved midlere og høyere breddegrader kan være oppvarmende selv om karbonlageret øker, i motsetning til det vi intuitivt forventer. Som for bioenergiavlinger er det vanskelig, om ikke umulig, å kvantifisere virkningene av framtidige klimaendringer for 2015 – 2100, skriver Phil Williamson ved University of East Anglia, en annen forsker som har gått gjennom en rekke teknikker som gir muligheter for negative utslipp. Flere branner, tørkeperioder og sykdommer kan bringe karbonlageret i nylig plantet skog i fare.

Williamson skriver videre at det har vært en dramatisk reduksjon i den forventede betydning av havgjødsling med sikte på å øke CO₂-opptaket i havet.

Noen forskere er mer positive

Noen forskere mener negative utslipp kan få en viss betydning selv om de også understreker at troen på slike teknikker ikke må hindre andre viktige tiltak. Daniel L. Sanchez ved Carnegie Institution for Science, Stanford, California, og medarbeidere finner at biomasse-bruk kombinert med fangst og lagring kan gi et viktig bidrag til negative utslipp i det vestlige Nord-Amerika i 2050 dersom det kombineres med utstrakt bruk av fornybar energi og store kutt i CO₂-utslippene fra fossilt brensel.

Sanchez og Kammen skisserer hvordan en kan konstruere et system for produksjon av flytende biobrensel og elektrisitet basert på både kull og biobrensel kombinert med fangst og lagring. Prosessen starter med produksjon av gass fra kull og biomasse. De tenker seg en gradvis overgang slik at biobrensel etter hvert dominerer. De mener dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å kommersialisere energiproduksjon med negative utslipp.

Guy Lomax ved Imperial College, London, og medarbeidere mener at teknikker for å fjerne klimagasser fra atmosfæren kan være et verdifullt supplement til utslippskontroll. Teknikkene gir en ettertraktet fleksibilitet og reduserer kostnadene for å oppnå klimamålene.

Det er betydelige utfordringer knyttet til å integrere slike metoder i arbeidet med å nå målene, for eksempel usikre kostnader, sideeffekter og regnskapsføring. Men dersom vi venter med å handle til disse problemene er løst, risikerer vi å miste noen gevinster og strupe langtidspotensialet for klimagassfjerning.

Mange forskere advarer

Kevin K. Anderson, underdirektør ved Tyndall Centre for Climate Change Research, skriver at den urokkelige troen på teknologier med negative utslipp for å oppfylle Paris-målene er den største trusselen mot Paris-avtalen. Videre i samme artikkel skriver han at verden har satset framtiden på at en karbonslukende fe skal vise seg i en røyksky.

Williamson konkluderer at Paris-avtalen viser hvor vi ønsker å gå – mot en vidunderlig ny verden med balansert karbonbudsjett – men ikke hvordan vi skal komme dit. Nå bør vi fokusere på nødvendige utslippskutt, ikke på en uprøvd «slipp ut nå, fjern senere»-strategi. Men den ubehagelige sannheten er at hvis vi ikke gjør mye mer for å redusere utslippene, må betydelige mengder CO₂ fjernes fra atmosfæren allerede fra omkring 2020 for å holde temperaturstigningen godt under 2 grader.

Smith og medarbeidere konkluderer blant annet med at selv om noen teknikker for negative utslipp kan ha positive miljøvirkninger utover reduserte klimagassutslipp, er det svært risikabelt å stole på framtidig anvendelse av disse hvis dette brukes som argument for å tillate fortsatt bruk av fossil energi. Kloden trenger øyeblikkelig og kraftig reduksjon av klimagassutslippene.

 

Referanser

  • K. Anderson(2015): «Talks in the city of light generate more heat», Nature, 328, 437.
  • G. Lomax (2015): «Reframing the policy approach to greenhouse gas removal technologies», Energy Policy, 78, 125–136.
  • D. L. Sanchez og medarbeidere (2015): «Biomass enables the transition to a carbon-negative power system across western North America», Nature Climate Change, 5, 230–234.
  • D.L. Sanchez and D.M. Kammen (2016): «A commercialization strategy for carbon negative energy», Nature Energy, Vol 1.
  • P. Smith og medarbeidere (2015): «Biophysical and economic limits to negative CO₂ emissions», Nature Climate Change, published online 7 December.
  • P. Williamson (2016): «Scrutinize CO₂ removal methods», Nature, 530, 153 – 155.