CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Bastante konklusjoner om biodrivstoff har ikke støtte i forskning – enda

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 14.12.2016

Regjeringen har nylig vedtatt en økning i omsetningskravet for biodrivstoff til 20 prosent fra 2020, hvorav såkalt avansert biodrivstoff – derunder fra norsk skog – skal utgjøre åtte prosent. Dette har fått fart på debatten rundt hvorvidt biodrivstoff er et klimatiltak. Diskusjonen spriker, og det er sterke meninger i begge retninger. Kanskje er ikke det så rart, for det samme gjør forskningen.

Til tider trekkes det imidlertid svært unyanserte slutninger som verken reflekterer de store gjenstående usikkerhetene i forskningen på feltet eller de mange underliggende antakelsene. Et slikt eksempel er konklusjonen om at det å bruke skogen gir større CO2 utslipp enn fra fossilt drivstoff og derfor ikke kan spille en rolle som klimatiltak (e.g., Hegnars leder i Finansavisen 10/12).

Hegnars konklusjon er basert på et forenklet øyeblikksbilde, og hviler på en rekke antakelser. Den ignorerer også flere viktige faktorer.

Først og fremst har han antatt et tidsperspektiv. Utvekslingen av karbon mellom atmosfæren og vegetasjonen er rask (< 100 år) sammenlignet med tidsskalaen for fossilt karbon (årtusener). Over tid vil dermed klimaeffekten av et utslipp av CO2 fra forbrenning av biomasse avta betydelig raskere. Særlig gjelder dette utnyttelse av restprodukter og avfall fra skogen. Tidsperspektivet er med andre ord helt sentralt her. Diskusjoner mellom forskere begynner som regel med dette punktet, ellers vil man aldri bli enige.

Videre baserer ikke konklusjonen seg på en detaljert analyse av såkalte bruks- og substitusjonseffekter for produktene. For å kunne beregne de totale utslippsbesparelsene fra bioenergi fra norsk skog, må dette med. Uten et fullstendige bildet av hvor det i dag ligger karbon lagret i norsk skog og i sektorene og markedet rundt, og hvordan denne vil flyte ved ulike typer bruk, kan man kun spekulere.

For å beregne den totale klimapåvirkningen er det heller ikke nok å kun se på CO2. Skal analysen være helhetlig, bør detaljerte skogmodeller kobles sammen med klimamodeller som også tar hensyn til endringer i hvor mye solstråling som reflekteres fra bakken med ulike plantetyper, andre utslipp som metan og partikler, og så videre.

Biodrivstoff er så visst ingen «silver bullet». Brukt feil åpner forskning for at det kan være et kontraproduktivt klimatiltak – men per i dag kan vi ikke hevde at dette gjelder alle typer biodrivstoff. Noe av det som gjør omsetningskravet problematisk er at det enda er svært lite avansert biodrivstoff tilgjengelig. Det betyr at vi i flere år fremover er avhengig av såkalt første generasjons drivstoff, altså drivstoff produsert for eksempel fra palme- og rapsolje. Flere studier har vist at slike typer biodrivstoff kan gi høyere CO2 utslipp enn bruk av fossile drivstoff dersom produksjonen fører til avskoging og andre endringer i hvordan vi bruker jordas landarealer.

Men det finnes alternativer. Forskningen åpner også for at om landressursene våre forvaltes riktig, kan bruk av biodrivstoff være et viktig bidrag på veien mot et samfunn uavhengig av fossile brensler. Og det er dit vi må. Hvor mye vi kan klare å produsere på bærekraftig vis, og hvilken rolle norsk skog kan og bør spille, jobber forskerne fortsatt med å finne svaret på.