CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
shishmaref, alaska, klamret seg fast til en øy i havgapet. kombinasjonen av tinende permafrost og mindre havis, gjør kystlinja mer utsatt for erosjon. i 2016 bestemte hele samfunnet å flytte til fastlandet Foto: msv.org

shishmaref, alaska, klamret seg fast til en øy i havgapet. kombinasjonen av tinende permafrost og mindre havis, gjør kystlinja mer utsatt for erosjon. i 2016 bestemte hele samfunnet å flytte til fastlandet Foto: msv.org

Arktis trenger Paris

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 30.05.2017

Denne uka skal USA svare på om de trekker seg fra Parisavtalen. Samtidig rammes deres nordligste delstat av issmelting og tinende permafrost. For Arktis er forskjellen på en global oppvarming på 2 eller 5 grader enorm.

– Mange spør hva klimaavtalen i Paris betyr for Arktis, sier Lars-Otto Reiersen leder for Arctic Monitoring and Assessment Programme.

– Svaret er: Veldig mye!

I Paris ble verden enige om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader og helst 1,5 grader. Det var lederne fra en rekke øystater, hovedsaklig i tropiske strøk, som fikk gjennomslag for å øke ambisjonsnivået til 1,5 grader. De var bekymret for at nasjonene deres skulle bukke under for havnivåstigningen som følge av høyere temperaturer.

Men man trenger ikke bo på en tropisk øystat for å krysse fingrene for Parisavtalen. Også i mer hjemlige strøk vil den globale oppvarmingen få store følger, viser AMAP-rapporten Snow, Water, Ice, Permafrost (SWIPA 2017).

 

De fleste kjenner til togradersmålet, men det er fort gjort å glemme at dette er et mål som handler om å om å begrense den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen.

Det finnes ingen «togradersverden», like lite som det finnes noen som føder 1,7 barn i Norge. Noen steder varmes opp med langt mer enn to grader. Arktis er et sånt sted. 

– De siste 50 årene har oppvarmingen i Arktis gått dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, forklarer Reiersen.

Begrenses den globale oppvarmingen til omtrent to grader i 2100, så vil gjennomsnittstemperaturen i Arktis være rundt fire grader høyere enn den var i de dagene Fridtjof Nansen gikk rundt og hutret i polarisen. Den gjennomsnittlige vintertemperaturen vil være rundt seks grader høyere, ifølge AMAP-rapporten.

Temperaturøkningen vil med andre ord bli kraftig i Arktis selv om målene fra den ambisiøse Parisavtalen skulle holde, men det er ingenting sammenlignet med den økningen som vil ramme Arktis hvis utslippene fortsetter som i dag. Da vil den Arktiske vinteren bli opp mot 13 grader varmere.

Gjennomsnittstemperaturen stiger i Alaskas permafrost ved 20 meters dyp. Ved Deadhorse har temperaturen steget med rundt tre grader. Oppvarmingen i permafrosten følger samme trend som lufttemperaturen. Kilde: SWIPA/AMAP Kart: Google maps

Konsekvenser

Konsekvensene av oppvarming i Arktis er mange og etterhvert velkjente: Tinende permafrost, smeltendene isbreer og havis, havnivåstigning, og mindre snødekke. Ifølge rapporten er det er ventet at Nordishavet vil være stort sett isfritt i 2030, raskere enn tidligere antatt. 

Ja, vi får tilgang til nye ressurser, men på bekostning av hva?

professor Grete hovelsrud

Endringene er allerede i gang. Selv om vi skulle klare å kutte kraftig i de globale utslippene i de neste få årene, har tidligere utslipp låst temperaturutviklingen fram til midten av dette århundret. Effektene av eventuelle utslippskutt vil vi ikke se før etter 2050. Det betyr at menneskene i Arktis må tilpasse seg disse endringene allerede i dag. Hvordan påvirker dette de som bor i Arktis?

– Mange lokalsamfunn vil få endret sine livsvilkår og få et annet ressursgrunnlag, sier professor Grete Hovelsrud ved Nord Universitet og CICERO, og bidragsyter til rapporten Adaptation Actions for a Changing Arctic (AACA) - Barents Area Overview report.

Arktis utgjør et enormt område som strekker seg over flere stater og nasjoner, og klimaendringene vil utløse utfordringer i både global og lokal skala. Hovelsrud har som antropolog selv sett hvordan endringer i havisen påvirker hverdagen til små samfunn på Grønland: 

– Når vinter- og vårisen forsvinner, så forsvinner også jaktområdene til samfunn som til nå har brukt isdekket til å fange sel, mens fiskersamfunn vil oppleve endringer i fiskebestanden, sier Hovelsrud.

Tinende permafrost ødelegger infrastruktur. Her en bit av Highway 4 ved Yellowknife i Canada. Foto: Natural Resources Canada

Over regionen som helhet spenner utfordringene fra de mer praktiske, som i Russland og Alaska hvor bygg og infrastruktur vakler på tinende permafrost, til større geopolitiske nøtter som handler om sikkerhetspolitikk og forvaltning av naturressurser.

– Klimaendringene er ikke nødvendigvis alene den viktigste utfordringen for menneskene i nordområdene. Endringene må sees i sammenheng med samfunnsforhold, rammebetingelser og politikk, sier Hovelsrud

Hovelsrud tror oppvarmingen i Arktis vil føre med seg store geopolitiske utfordringer i nær framtid. 

– Vi vil få store isfrie havområder som gir økt aktivitet og tilgang til flere store naturressurser. Noen av disse befinner seg i internasjonale farvann. Hvem får eierskap til disse ressursene, og hvordan skal de forvaltes? 

– Ja, vi får tilgang til nye ressurser, men på bekostning av hva? Dette er den store utfordringen som verdenssamfunnet må håndtere, sier Hovelsrud.

Under ser du hvordan minimumsutbredelsen av is i Arktis har endret seg fra 1979 (t.v) til 2014 (ill. NASA)

 

Andre kilder

  • New source