CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Åpent landskap reflekterer sollys

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 05.09.2011

Økt uttak av norsk boreal skog til produksjon av biodrivstoff er på kort sikt fordelaktig for klimaet.

Den boreale skogen strekker seg i et bredt belte over det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Den norske barskogen tilhører dette beltet. Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og CICERO Senter for klimaforskning har sett nærmere på klimaeffekten av økt utvinning av norsk skog til såkalt andre generasjons biodrivstoff. Tidligere studier har pekt på at utvinningen av skog til biodrivstoff kan ha negative konsekvenser for klimaet, blant annet fordi framstillingen av biodrivstoff er en energikrevende prosess og fordi skogen er et viktig karbonlager.

 

Vegetasjon som varmer
Et utall mekanismer virker inn på hvordan boreal skog påvirker klimaet. Deriblant albedoeffekten, som forskerne fra NTNU og CICERO påpeker at tidligere studier ikke har tatt hensyn til når de har beregnet klimaeffekten fra skogbruk og produksjon av biodrivstoff fra skog. Artikkelen «Radiative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo» stiller blant annet spørsmålet: Vil økt utvinning av skog til produksjon av biodrivstoff føre til en netto avkjølende effekt grunnet økt albedo? Eller i klartekst: Motvirker eller forsterker biodrivstoff fra norsk skog den globale oppvarmingen?
 
– I et perspektiv på 20 til 30 år utligner albedoeffekten den oppvarmende effekten forbundet med bruk og produksjon av biodrivstoff, sier Ryan Matthew Bright, stipendiat ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU og den ene av artikkelforfatterne.
 
Ifølge kollega Anders Hammer Strømman, førsteamanuensis ved samme institutt, står resultatene deres i kontrast til hva tidligere studier har konkludert med:
– Analyser av scenario for produksjon av biodrivstoff fra skog viser at albedoeffekten er såpass dominerende at den endrer konklusjonene fra tidligere studier, sier Hammer Strømman.

 

Albedo
CO2 er som kjent en klimagass som bidrar til å varme opp atmosfæren. Skogsdrift samt produksjon og forbrenning av biodrivstoff fører til utslipp av CO2, og  dette bidrar til den globale oppvarmingen. På den andre siden etterlater skogsdrift naturlig nok større områder uten trær. I disse områdene reflekteres sollyset ut i atmosfæren igjen i større grad enn i områder med bar- og løvskog. Dermed absorberes mindre varme, og effekten er nedkjølende. Man sier at disse bare områdene har høyere albedo enn områder med mer vegetasjon. Den nedkjølende effekten fra snauhogst er i de første 20 til 30 årene kraftigere enn den oppvarmende effekten av utslipp fra forbrenningen av det biodrivstoffet som hogsten har bidratt til. Effekten er med andre ord netto avkjølende. Forskerne har i modellen tatt hensyn til at snauhogde felt beplantes og gror igjen, og at albedoeffekten dermed avtar gradvis.
 
– Vi har i modellen lagt til grunn et scenario hvor skogdrift og produksjon av biodiesel øker konstant i hundre år. Fram til 20 til 30 år er effekten netto nedkjølende, men etter dette ser vi at albedoeffekten stabiliserer seg, mens CO2-utslippene fortsetter å øke, sier Bright.  
 
Ifølge Bright blir usikkerheten større desto lengre tidsperspektivet er. I et hundreårsperspektiv er det for eksempel vanskelig å forutse teknologiske nyvinninger eller endringer i forvaltningspolitikk. Derfor antar modellen dagens praksis innen skogforvaltning de neste hundre årene. Usikkerheten i viktige klimaparametre gjør at resultatene i et hundreårsperspektiv ikke er entydige.
 
– Biodrivstoff fra skog kan over hundre år være noe bedre, men også noe verre enn fossilt drivstoff. På den andre siden viser modellen at framstilling og bruk av andre energiteknologier, som for eksempel bioenergi og bruk av pellets, gir en klimagevinst over hele tidsperioden, sier Bright.
 
Dette er fordi energiutnyttelsen ved produksjon av elektrisitet er langt mer effektiv enn forbrenningsmotoren i en bil.

 

Framtidas biodrivstoff
Andre generasjons biodrivstoff omtales ofte som morgendagens biodrivstoff. Mens dagens drivstoff er basert på jordbruksprodukter som raps, planteolje og soya, forventer vi i framtida at produksjonen kan baseres på celluloseholdig biomasse, eksempelvis fra trevirke og treavfall. Fordelen med dette er blant annet at vi slipper å bruke jordbruksareal som i utgangspunktet kan benyttes til matproduksjon, til å lage drivstoff. I de nordiske landene er det også en fordel at det allerede eksisterer en veletablert skogindustri og en godt utbygget infrastruktur rundt denne.
 
I Norden er forskning og utvikling omkring andre generasjons biobrensel et satsingsområde. Sverige investerer 2,5 milliarder kroner i et anlegg, hvor det forventes storskalaproduksjon av andre generasjons biodrivstoff i 2013. Den svenske staten bidrar med drøye 400 millioner til dette anlegget. Finland omtaler sine skogressurser som sin fremste fornybare energiressurs og vedtok i 2010 at seks prosent av all omsetning av drivstoff skal være biodrivstoff innen 2014. Innen 2020 skal dette øke til 20 prosent. Hensikten er å øke nasjonal produksjon av biodrivstoff, basert på nasjonale råvarer som hovedsakelig finnes i de finske skoger. For å dekke framtidas behov for biodiesel anslår regjeringen at det må investeres 8 milliarder kroner i to eller tre andre generasjons produksjonsanlegg.
 
I Norge er det i dag et påbud om at minst 3,5 prosent av all omsetning av drivstoff skal bestå av biobasert drivstoff. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslo i utgangspunktet å utvide dette påbudet til fem prosent 1. juli i år, men besluttet i vinter å utsette avgjørelsen inntil videre. Bakgrunnen for utsettelsen er at EU jobber med å avklare hvordan endringen i arealbruk som følge av økt produksjon av biodrivstoff, påvirker utslipp av klimagasser.
 
Ifølge forfatterne bak artikkelen «Radiative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo» har resultatene deres viktige implikasjoner for både skogforvaltning og energipolitikk i hele regionen:  
– Resultatene våre viser at albedoeffekten er så stor at den ikke kan utelates fra klimaanalyser av skog og klimaregnskap for skogbaserte produkter, biodrivstoff og bioenergi, sier førsteamanuensis Anders Hammer Strømman.

 

Referanser
Åpent landskap reflekterer sollys

ALBEDO. Tett vegetasjon absorberer mer varme enn åpent landskap. Ny forsk-ning fra CICERO og NTNU viser at albedoeffekten må inkluderes i klimaanalyser av skogdrift og produksjon av biodrivstoff fra de dype nordiske skogene. Foto: Eilif Ursin Reed

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 4, 2011