Tre forskere, tre blikk på KI

Tom Erik Julsrud, seniorforsker og sosiolog

Hvordan bruker du KI i arbeidshverdagen?

Jeg bruker KI blant annet til korrespondanse på engelsk, for å få hjelp til gode ord og formuleringer, og til å vurdere tekster jeg har skrevet selv. Det kan være et nyttig verktøy for å strømlinjeforme og tydeliggjøre tekster.

Samtidig prøver jeg å være forsiktig med hvor mye jeg bruker det i selve skriveprosessen, fordi jeg er redd for å miste noe av min egen språklige flyt og stemme. KI kan være god til å komme med forslag til tekst, formuleringer og vinklinger, men jeg opplever ofte at resultatet blir litt kjedelig og uten særpreg. Jeg finner også feil, eller ser at forslagene ikke nødvendigvis passer inn i den sammenhengen de er ment for.

Jeg tror også det er en fare for at man både kan miste litt selvtillit og bli lat av å bruke KI for mye. Tenkningen og utviklingen av en tekst skjer jo nettopp underveis i skriveprosessen, så jeg har egentlig bestemt meg for å bruke KI minst mulig i sånt arbeid.

 

Hvilke muligheter og farer ser du i bruken av KI i forskningen fremover?

Det ligger mange muligheter til å gå gjennom store mengder data, særlig innen dokumentanalyse og når man skal finne frem i omfattende tekstmateriale. KI kan gjøre det mulig å analysere og systematisere materiale på måter som tidligere ville vært svært tidkrevende. Jeg tror også at bruken av KI kommer til å endre mye innen samfunnsforskningen, blant annet når det gjelder utvikling av systemer som kan simulere menneskelig atferd og effektivisering av datainnsamling og analyser.

Samtidig ser jeg en fare i at det er så fristende å ta KI i bruk også på områder der man kanskje ikke bør gjøre det. Allerede nå opplever jeg at artikler i større eller mindre grad er skrevet av KI, samtidig som man kan få reviews tilbake som også ser ut til å være skrevet av KI. Da kan man nesten begynne å lure på om det er en redaktør man faktisk kommuniserer med, eller om det er en maskin. Noe av problemet er at svarene lett blir skjematiske.

Reidun Marie Romundstad, seniorrådgiver og fysiker

Hvordan bruker du KI i arbeidshverdagen?

Jeg bruker det mest til dokumentgjennomgang, for eksempel til å trekke ut info om hvordan klima er behandlet i kommuneplanene i norske kommuner. Da er det et stort antall dokumenter som skal gjennomgås. Jeg bruker også KI for å konvertere mellom ulike filformater, for eksempel når jeg skal ha en tabell med mye data fra Excel til Word.

 

Hvilke muligheter og farer ser du i bruken av KI i forskningen fremover?

Jeg er mest bekymret for energibruk og miljøavtrykk. Men riktig bruk av KI kan være tidsbesparende, arbeidsbesparende og gi nye muligheter til å analysere og se mønster som vil ta lang tid for mennesker å gjøre.

For min egen del ser jeg muligheter til å få samlet data effektivt og enkelt fra alle kommuner og fylkeskommuner i landet, samt sammenstille info om hvilke tall for klimagassutslipp som brukes i de ulike planene. Når man lærer seg hvordan man kan gjøre en slik komparativ analyse ved hjelp av KI, er det veldig tidsbesparende.

 

Bjørn Samset, seniorforsker og fysiker

Hvordan bruker du KI i arbeidshverdagen?

Jeg bruker det aller mest til å få oversikt over de store datamengdene vi jobber med. Innenfor hav, atmosfære, land, utslipp, osv. finnes det enormt mye informasjon, og det er nesten en umulig oppgave å forstå og se sammenhenger. KI hjelper veldig til å se på større datasett og til å bygge broer mellom ulike måter å jobbe på. Som et eksempel bruker vi det til å sette sammen informasjon om luftforurensing og klimautvikling, som kommer både fra små målere og store satellitter. De store klimamodellene koster tid og energi å bruke. Istedenfor kan vi bruke KI til å forstå årsak-virkning-forhold i klimaet, og gjenskape det de store modellene gjør, bare med mindre ressurser.

 

Hvilke muligheter og farer ser du i bruken av KI i forskningen fremover?

Muligheten er både å forstå klimaet bedre, og raskere komme frem til den forståelsen vi trenger, samt få til bedre varsling av fremtidige klimaendringer og ekstremhendelser, og vurdering av konsekvensene. Vi har ennå ikke fullstendige økonomiske estimater for hva klimaendringene vil koste oss, men ved hjelp av KI kan vi fremskaffe slike tall raskere.

Faren med KI har å gjøre med tillit. Klimaforskning utvikler seg jevnt og forsiktig, fordi vi er ekstremt grundige. Over tid har vi bygget opp solid kunnskap om hvordan klimaet virker, og hva konsekvensene av klimaendringene blir fremover. Problemet med KI er at vi ikke alltid kan forstå og sjekke hele kjeden av logikk, og at selv forskere kan la seg friste til å kutte hjørner. Jeg kom over en faglig oversiktsartikkel nylig, som presenteres som fagfellevurdert. Den er opplagt hundre prosent KI-generert. Ingen kan ha vurdert den, for den inneholder mange opplagte feil. Den ser likevel saklig ut, i både tekst og figurer, og den er sitert av nærmere 500 andre fagartikler på bare to år. Det skal så lite til å bli lurt, eller å ta feil. Jeg tror det er den største fallgruven fremover, at vi ikke kan stole på forskningsartikler vi leser. Enten fordi noen har tatt en snarvei, eller, enda verre, fordi vi tror vi vet hva KI har gjort mens den i virkeligheten har gjort noe annet.