Naturgass – bedre enn kull?

Regjeringen og mange andre norske politikere har hevdet at norsk gass vil være viktig for å begrense klimaendringene i en overgangsperiode. Olje- og energiminister Tord Lien uttalte i september 2014: «Globalt må vi overvinne to store utfordringer: Vi trenger mer energi, og vi trenger renere energi. Naturgass er svaret på begge.» Siden gass gir betydelig lavere utslipp av klimagasser enn kull ved forbrenning, kan bruk av gass synes å være en god løsning. Det er imidlertid kommet flere studier som setter spørsmålstegn ved dette. (Kvåle et al. 2015; Seip, 2013.) Ett problem er at gass ikke nødvendigvis erstatter kull, men i stedet kan øke energibruken og hemme utviklingen av fornybar energi. Et annet problem er lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk. Det har vært anslått at dersom metanlekkasjene er rundt tre prosent, vil klimavirkningene av kull og gass være omtrent like i et tjueårsperspektiv.

Lekkasjer av metan

Disse er fortsatt dårlig kjent, men ved produksjon av skifergass i USA, er det funnet opp til rundt 10 prosent lekkasje (se Schneising og medarbeidere). Enda mindre kjennskap har en til lekkasjer ved distribusjon og bruk. En ny undersøkelse i Boston av Kathryn McKain ved Harvard University og medarbeidere har imidlertid gitt viktige resultater. Metankonsentrasjoner ble målt kontinuerlig fra september 2012 til og med august 2013 ved fire stasjoner, to sentralt i Boston og to utenfor. Metankonsentrasjonene var hele tiden høyere i Boston enn utenfor. Økningen som skyldtes metanutslipp i Boston, var typisk mellom 20 og 40 ppb (milliarddeler). Målinger av etan ble foretatt parallelt med metanmålingene. Ved også å benytte forholdet mellom etan og metan i rørledningene, kunne en anslå mengden av metanutslippet i Boston som stammet fra naturgass. Det varierte mellom 60 og 100 prosent avhengig av årstid. Forfatterne beregnet lekkasjen av metan ved distribusjon og bruk til mellom 2,1 og 3,3 prosent. Beregnet prosenttap varierte lite med årstiden. De skriver at deres estimat av lekkasjene er to til tre ganger større enn anslått ved oppsummering av kjente lekkasjer og angitt i industrielle rapporter. Forskjellen i resultatene i denne undersøkelsen og tidligere undersøkelser kan henge sammen med at en tidligere ikke har fått med alle lekkasjene. Spesielt kan det være mange små lekkasjer som ikke har blitt registrert.

Flere studier er nødvendig

En vet ikke hvor representativ denne undersøkelsen er. Det finnes ikke undersøkelser med tilsvarende metode som gir metanutslipp i prosent av tilført naturgass for direkte sammenlikning med resultatene til McKain og medarbeidere. Undersøkelsene deres gjengir imidlertid totale utslippsstrømmer fra en rekke byområder, og finner at deres egne verdier er på den lave siden. Dette tyder på at utslippshastigheten i Boston ikke er unormal, og at områder som bruker mye naturgass, kan være større kilder til metan i atmosfæren enn vanligvis antatt. Lekkasjene representerer dessuten et betydelig ressurstap. For å få bedre kjennskap til om lekkasjene i Boston er representative, og gi bedre muligheter for å redusere lekkasjer, er det viktig med flere slike undersøkelser. En ny lov i Massachusetts tar sikte på å bedre klassifisering, rapportering og begrensing av naturgasslekkasjer. Det er imidlertid vanskelig å si om eller når en klarer å begrense lekkasjene slik at bruk av naturgass gir vesentlig mindre klimaeffekter enn annen fossil energi.

Konsekvenser for norsk gass

Det trengs flere studier av lekkasjeproblemene forbundet med distribusjon av gass, særlig i Europa hvor det finnes svært få studier av dette. Hvis lekkasjer i europeiske byer er på størrelse med det som er funnet i Boston, vil klimavirkingen av gass som distribueres og brukes der være nesten like ille som for bruk av elektrisitet produsert av kullkraftverk. Klimaargumentet for eksport av norsk gass til Europa faller da bort. I en gammel studie av distribusjonssystemet i England ble lekkasjene beregnet til mellom 1,9 % (lavt estimat), 5,3 % (middels estimat) og 10,8 % (høyt estimat) (Mitchell, Sweet & Jackson, 1990).

Referanser

• S. J. Davis & C. Shearer, 2014. A crack in the natural-gas bridge, Nature 514, 436 – 437.G. Kvåle, S. Tveitdal & H. M. Seip, 2015. Gass er ingen klimaløsning.(Offshore.no)K. McKain og medarbeidere, 2015, Methane emissions from natural gas infrastructure and use in the urban region of Boston, Massachusetts. Proc. National Academies Sci. (PNAS)O. Schneising og medarbeidere, 2014. Remote sensing of fugitivemethane emissions fromoil andgas production in North American tight geologic formations. Earth’sFuture.H. M. Seip, 2013. Den nye gassen, KLIMA 2-2013.Mitchell C, Sweet J, Jackson T. Energy Policy, 1990, 18, (9), November 1990, 809-18. doi:10.1016/0301-4215(90)90060H