Merket effekten av å være forberedt under «Hans»

Forfatter: Teksten er hentet fra If sin ekstremværrapport 2023. Du kan lese hele rapporten her

 

Ifølge Lars Harald Weydahl, avdelingsleder for arealforvaltning i Søndre Land kom­mune, kunne situasjonen ha vært enda verre, hadde det ikke vært for gode for­beredelser og hjelp fra entreprenører og innbyggere.

– Med «Hans» fikk vi et villere og våtere vær enn noen i bygda vår har opplevd i sin levealder. Randsfjorden steg over sine bredder og sideelver truet boligområder. Rasfaren var også høy, med flere utglidninger av jordmasser. Situasjonen kunne blitt langt verre hvis vi ikke hadde hatt gode kartverk, både for stikkrenner, drenering, ras og skred i bratt terreng, samt flomveier. Dette understreker viktigheten av å være forberedt på det utenkelige, sier Lars Harald Weydahl.

Den beste mellomstore kommunen  

Kommunen ved Randsfjorden er med sine 32,25 poeng ifølge undersøkelsen best på klimatilpasning blant de mellomstore kommunene i Norge. Kommunen ble hardt rammet av ekstremværet «Hans» i midten av august.

– Det er generelt sett høy bevissthet for mer ekstremvær blant både innbyggere, næringsliv, politikere og oss i administrasjonen. Samtidig traff «Hans» oss så voldsomt at oppmerksomheten rundt dette har blitt enda høyere. Det ble en tankevekker. Vi erfarte også at uværet fikk konsekven­ser på områder vi ikke var like godt forberedt på, sier Weydahl.

Bygde provisoriske flomvoller

Store nedbørmengder og stigende vannstand i det regulerte Trevatn førte til at det måtte slippes svært mye vann i Fallselva. Konsekvensen var blant annet at 120 husstander måtte evakueres.

Det ble jobbet natten gjennom for å få opp provisoriske flomvoller av sprengstein og storsekker med grus som skulle forhindre at et helt boligfelt ble rammet. Lenge var frykten at demningen skulle kollapse. Dette unngikk de heldigvis, men skadene var allikevel store.

– Den viktigste grunnen til at det gikk forholdsvis bra da vi sto overfor natur­kreftene, var en helt unik dugnad i disse hektiske dagene. Både kommunens folk, entreprenører, NVE, Statsforvalteren og mange frivillige sambygdinger har en stor del av æren for at det som kunne gått virkelig ille ikke gjorde det, sier avdelingslederen for arealforvaltning i Søndre Land.

Søndre Land kommune har vedtatt arbeid med klimatilpasning i kommunedelplanens samfunnsdel, og det er satt av 0,3 årsverk til å prosjektere og følge opp flomveier. De har allerede bygget en flomvei forbi en ny barnehage og søkt NVE om støtte til flomsikring av Hov sentrum. Søndre Land har også vurdert konsekvensene et endret klima kan få for de aller fleste sektorer innenfor kommunen. Som nærmeste nabo til Randsfjorden er det også gjort en flomvurdering av denne.

Aktiv bruk av tilgjengelig kartverk

Kommunen benytter naturfarekart aktivt i arealplanlegging og byggesaker.

– Dette har vist seg å være ganske presise verktøy. Mye av det som gikk fra å være teori på et ark til plutselig å bli praksis med «Hans» og de enorme vannmengdene, viste seg å stemme. Denne type kartlegging er derfor viktig å ta i bruk i klimatilpasningen. Nå bygger vi ikke lenger på alle steder vi ville bygd før.

Rens stikkrenner, rydd elver og bekker

Som en kommune uten de store budsjettene, men med et stort ønske om å gjøre bygda tryggere å bo og leve i, har areal planleggeren et godt råd til kommuner med tilsvarende utfordringer.

– Sørg for at bekker og elver er ryddet slik at vannet kan ledes videre uten å gjøre skade. Det er ikke bare kommunen som har ansvar for å rense opp i tette stikkrenner. Dette må alle tomteeiere også passe på.  Gå gjerne opp en dimensjon når noe skal byttes. Det kan være en smart og rimelig forsikring i møte med mer regn.

Håper på spleiselag for fremtiden

Skadene «Hans» etterlot seg har skapt nye utfordringer og avslørt behov for ytterligere klimatilpasningstiltak. Kommunen håper staten og andre aktører kan bli med på et spleiselag, slik at de skal være enda bedre forberedt neste gang ekstremværet slår til.

– Det er én ting å si at det er billigere å forebygge enn å ta regningen når skaden først er et faktum. Det er noe helt annet å finne midler i en trang økonomi til å få gjen­nomført tiltakene. Vi ser jo hvor mange som søker støtte fra NVE og hvor mange som får. Jeg tør nesten ikke tenke på regningen etter «Hans» og hvor mye av dette vi vil ende opp med å betale selv, sier Lars Harald Weydahl i Søndre Land kommune.

Her finner du undersøkelsen CICERO har gjort på oppdrag fra If