Artikler
Bilde av en kvinne som høster tomater i Syria.

MANGE TENKER KANSKJE PÅ SYRIA SOM ET GOLDT ØRKENLAND, MEN LANDET HAR EN RIK JORDBRUKSHISTORIE. FØR DAGENS KRISE VAR SYRIA EN AV VERDENS STØRSTE TOMAT-PRODUSENTER. FOTO: UNDP@FLICKR (CREATIVE COMMONS)

Klimaendringer og konflikt i Syria

Tørke som medførte store avlingstap i Syria i årene 2007 til 2009. En forskergruppe hevder at dette kan ha bidratt til å utløse uroligheter og krig i området, og at det er sannsynlig at menneskeskapte klimaendringer har medvirket til tørkeproblemene.

Publiseringsdato
23.11.2015
Skrevet av

Hans Martin Seip

Spørsmålet om i hvilken grad menneskeskapte klimaendringer fører til konflikter ble ivrig debattert etter at Colin P. Kelley, University of California, og medarbeidere publiserte en artikkel våren 2015. De hadde studert klimaendringer i området som ofte omtales som «den fruktbare halvmåne» (se figuren) og hvordan endringene kunne ha bidratt til konflikt og borgerkrig i Syria.

Både The New York Times og The Guardian har hatt grundige artikler om dette. I avisene siteres forskere som støtter konklusjonene og enkelte som er mer skeptiske. Også Naomi Klein har hevdet at klimaendringene er en av drivkreftene bak flyktningkrisen, se Aftenposten 18 november 2015. Utenriksminister John Kerry har nylig sagt at menneskeskapte klimaendringer har bidratt til konflikten, se CNSNews, 2015.

Andre hadde påpekt at tørke kunne ha spilt en rolle for konflikten tidligere, særlig P. H. Gleick, Pacific Institute, Oakland, California, men dette ser ikke ut til å ha forårsaket så mye debatt.

Endret klima

Kelley og medarbeidere ser på utviklingen i temperatur og nedbør i et område de kaller den utvidete fruktbare halvmåne fra 1900. Årlig middeltemperatur har økt betydelig siden 1990-tallet. Vinternedbøren, det er om vinteren det aller meste av nedbøren kommer, har i middel avtatt med 13 prosent siden 1930. Målingene før den tid er svært usikre. Siden omkring 1960 har det vært fire flerårige tørkeperioder. Tre av disse har vært etter 1990 med den siste i årene 2007 til 2010 som den verste.

Reduserte avlinger

Lite vinternedbør og høy temperatur om sommeren er en kombinasjon som resulterer i svært lav jordfuktighet. Kelley og medarbeidere viser at den siste tørkeperioden var svært ødeleggende for jordbruket. De foregående tørkeperiodene hadde nok svekket evnen til å takle slike perioder. Dette førte videre til lave avlinger, høye matvarepriser og næringsrelaterte sykdommer hos barn i de nordøstlige deler av landet. Det er anslått at omkring 1,5 millioner mennesker måtte flytte på grunn av tørke. Samtidig kom det 1,2 til 1,5 millioner flyktninger fra Irak til Syria.

Klimaendringer og konflikter

Kelley og medarbeidere skriver videre at flytting på grunn av den alvorlige og langvarige tørken forsterket mange faktorer som ofte antas å bidra til uro som arbeidsledighet, korrupsjon og voldsom ulikhet.

Mange forskere knytter klimaendringer til økt risiko for konflikt på grunn av endringer i mengder og fordeling av ressurser, se for eksempel den nylig publiserte oversiktsartikkelen av D. C. Bowles, Australian National University, og medarbeidere. Den norske midtøstenspeislisten Hilde Henriksen Waage har imidlertid på min forespørsel i en e-post hevdet at hun ikke tror tørken har spilt noen rolle i starten av opprøret i Syria. Også Kelley og medarbeidere understreker at det er vanskelig å vite hvor viktig tørken har vært. Men en kan ikke se bort fra at den har vært av en viss betydning selv om mange andre faktorer har spilt inn.

Har tørken vært menneskeskapt?

En grunn til at artikkelen av Kelley og medarbeidere vakte så mye oppsikt, var at de knyttet tørkeperiodene til menneskeskapte klimaendringer. De skriver at det er ingen klar naturlig årsak til økende tørke. Analyser av observasjoner og modellsimuleringer indikerer at en så kraftig og varig tørkeperiode som den nylig i Syria, er blitt mer enn dobbelt så sannsynlig på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Likevel bør en kanskje være litt forsiktig med bastante konklusjoner om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og tørken. Beregninger av nedbørendringer varierer ofte betydelig mellom ulike klimamodeller. Dette gjelder også middelhavsområdet. For eksempel fant G. Zappa, University of Reading, UK, og medarbeidere at klimamodeller nokså entydig indikerte at fremtidig vinternedbør i dette området ville avta, men at det var stor variasjon i hvor stor reduksjonen ville bli.

Kart som viser den fruktbare halvmånen rundt mesopotamia.
"Den fruktbare halvmåne"

 

Referanser