Hetebølger forsterker ulikhet

I Frankrike kom hetebølgene i år allerede i mai og juni. De var intense og varte lenge. Befolkningen fikk liten tid til å tilpasse seg, noe som gjorde mange grupper mer sårbare for helsekonsekvenser.

23. juni i år var den varmeste dagen som noen gang er registrert i Frankrike, med en gjennomsnittstemperatur på 29,9 grader. Flere steder viste gradestokken i juni mellom 42 og 43 grader.

– Belastningen for menneskekroppen blir ekstra stor i slike temperaturer. Luftforurensning og ekstrem varme er ikke atskilte problemer, men virker sammen og øker helserisikoen, med spesielt alvorlige konsekvenser for sårbare grupper som eldre og personer med eksisterende luftveis- og hjerte- og karsykdommer, forklarer CICERO-forsker Kristin Aunan.

Stengte skoler

Hetebølgene gir store utfordringer. Ifølge en Oxfam-rapport forårsaker varme nå rundt 5 000 dødsfall hvert år i Frankrike i gjennomsnitt, og alle deler av befolkningen kan bli rammet, uavhengig av alder eller helsetilstand. Skoler i flere regioner måtte stenge midlertidig fordi klasserommene ble farlig varme.

Samtidig opplevde bygningsarbeidere, bønder, bud og andre som jobber utendørs krevende og risikofylte forhold. Mange måtte tilpasse arbeidstiden sin eller redusere produktiviteten. I byene kan infrastrukturen svikte under ekstrem varme, og sykehus melder ofte om økt tilstrømning av pasienter med dehydrering og heteslag, særlig blant eldre. Hverdagslivet blir vanskeligere på alle områder: søvnen forstyrres, små leiligheter holder på varmen og tilgang til kjølige oppholdsrom blir helt avgjørende. En rapport fra Boligstiftelsen i Frankrike fastslår at arbeiderklassestrøk er særlig utsatt for hetebølger, særlig fordi en rekke sårbarhetsfaktorer slår inn samtidig.

– Tiltak for tilpasning finnes, men er fortsatt utilstrekkelige og svært ulikt fordelt, forteller CICERO-forsker Anne Sophie Daloz.

 Mange byer i Europa har etablert varslingssystemer for helse knyttet til hete. I Frankrike ble et slikt varslingssystem utviklet i etterkant av en alvorlig hetebølge i 2003, som anslagsvis førte til  15 000 for tidlige dødsfall.

–  Noen kommuner har investert i «kjølige soner», grøntområder og offentlige avkjølingssentre, men disse er ikke tilgjengelige over hele landet. Velstående husholdninger kan benytte seg av aircondition eller ferieboliger, mens lavinntektsgrupper ofte bor i dårlig isolerte boliger som forsterker varmeeksponeringen.

Gratis kino og nye bekker

Sosiale forskjeller blir dermed forsterket under hetebølger. Etter hvert som ekstrem varme blir vanligere, vil gapet mellom dem som kan tilpasse seg og dem som ikke kan det, sannsynligvis øke, med mindre politikkutformingen tar hensyn til både klimatilpasning og sosial rettferdighet, sier Daloz.

Den krevende situasjonen i Frankrike på forsommeren førte imidlertid også til nye løsninger. I Paris var det gratis adgang til svømmebassenger og kino og museer med aircondition. Gjenåpning av bekker og elveløp er andre eksempler.

– Dette viser at klimatilpasning ikke bare må handle om tekniske tiltak. Gjennom å mobilisere kunst, kultur og urban natur på kreative måter, kan byer bokstavelig talt sikre pusterom samtidig som de fremmer sosiale fellesskap og mer klimabestandige miljøer, sier Daloz.