Het debatt om myrens verdi

Kun tre prosent av verdens areal er dekket av myr. Til gjengjeld lagrer den to til tre ganger mer karbon enn alle verdens regnskoger. I tillegg har myren en viktig rolle som flomdemper ved at den fungerer som en innsjø i flomsammenheng. For å gjøre Kinderegget komplett, er myren også viktig for biomangfoldet. De næringsrike myrene i lavlandet er levested for mange arter, også rødlistede plantearter. Dessuten er myrene viktige for fuglelivet.

Anders Lyngstad er forsker hos NINA og har studert myr i over tjue år. Helt frem til 2010 opplevde han at folk ikke visste så mye om myr.

– De siste fem årene er det derimot mye mer snakk om myr som økosystem og folk har fått med seg at den er viktig i klimasammenheng. Det er nok hovedgrunnen til den økte oppmerksomheten rundt myr i dag, sier han.

Som en følge av dette er restaurering av myr blitt stadig mer aktuelt. Det er et tiltak for å få tilbake myrens funksjon som karbonfanger og karbonlager. Men det er en langvarig prosess.

– Det kan ta tusenvis av år å gjenopprette hele torvlageret slik det var før myra ble ødelagt, sier Lyngstad.

Myr-politikk

Ettersom myren har så enormt mye karbon i seg, og dessuten er viktig for biomangfold, er det blitt en politisk viktig sak, også i land utenfor Norge.

– I Norge er dette blitt en spillebrikke i klimapolitiske forhandlinger, sier Erlend Hermansen, seniorforsker ved CICERO. Han viser blant annet til myrdyrkingsforbudet, som ble vedtatt i Stortinget i 2019 og detaljert i lovverket i 2020. 

– Det handler om at det er et generelt forbud mot å dyrke opp myr med mindre du har fått dispensasjon fra kommunen, som vurderer dispensasjonssøknader opp mot et sett kriterier, sier han.

Bakgrunnen er at oppdyrking av myr medfører store klimagassutslipp. Ifølge Landbruksdirektoratet viser tallene så langt at myrdyrkingsforbudet har fungert.

Det er også mange andre årsaker til at myr endres. Bygging av veier, hus og hytter, samt ulike energiformål er med å drive frem arealbruksendring av myr. Her er det også politiske endringer på gang, som Hermansen ser nærmere på i forskningsprosjektet ClimaLand.

Forbud og dispensasjoner

I 2022 vedtok Stortinget at Regjeringen måtte legge frem et forslag til generelt forbud mot nedbygging av myr, ikke bare nydyrking. I 2023 la Miljødirektoratet frem et forslag til lov- og forskriftsendring, inkludert mulige dispensasjoner fra forbudet. Saken er nå til behandling hos Regjeringen.

– Høringsnotatet legger opp til et generelt forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Men per nå er det vanskelig å si hvor effektivt forbudet blir, fordi det avhenger av den endelige utformingen, inkludert hvilke muligheter som gis for dispensasjon, sier Hermansen.

Stortingsvedtaket åpner nemlig for at det kan gis dispensasjoner for å ivareta arealer med høy verdi, samt bygge ut samfunnskritisk infrastruktur, som omfatter blant annet transport og kraftforsyning.

– Når forbudet er vedtatt blir det neste store spørsmålet hvordan det forvaltes. Hvis det blir gitt mange dispensasjoner kan forbudet fort bli ineffektivt, sier Hermansen.

Lyngstad på sin side tror at myr også skaper debatt fordi det i stadig større grad er uenighet rundt hvordan og om man skal utnytte natur.

– Myren har en egenverdi, den er et levested for mange arter, og man kan ikke måle dens verdi bare i potensiell tømmerverdi. Så hvem skal definere hva som er fornuftig bruk av myr? Det er vanskelige spørsmål, slår han fast.  

Mangel på myr i naturmelding

I september la regjeringen frem en ny stortingsmelding om naturmangfold. Den viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Canada i 2022. Til tross for at det stadig mer snakk om myr og betydningen av å ta vare på den, står det lite om myr i meldingen.

– Jeg synes målene i Naturmeldingen er vagt formulert. Jeg hadde håpet på mer konkrete tanker rundt hvordan vi skal ta vare på denne naturtypen. Et mål om å «redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer» er ikke presist nok, sier Lyngstad.

Han synes særlig det legges for lite vekt på vern i Naturmeldingen.

– Det skrives en del om at regjeringen vil jobbe for frivillig skogvern. Men det står ikke noe om målrettet vern av myr. Og det tror jeg bør diskuteres, fastslår Lyngstad.

Han viser til landsplanen for myrreservater, som ble laget på 70-tallet. Men mye har skjedd siden da, både med bruken av natur og i samfunnet ellers.

– Det er på tide å tenke over om man ikke skal ha en ny landsplan for myrreservater. Jeg tror en målrettet plan der man velger ut myrlandskap etter bestemt kriterier, er en god ide. Man kan for eksempel verne myrtyper som er sjeldne eller har gått mye tilbake, dyp torv, særlig artsrike myrtyper eller store myrlandskap der myr dekker en stor andel av arealet, sier Lyngstad. Han tror dette kan bidra til at myrene får utvikle seg naturlig i en verden der klimaet endres, og på sikt sørge for opprettholdelse av naturtyper på myr, og deres evne til å ta opp og lagre karbon langsiktig.