Forbedret seg mest av de beste

Forfatter: Teksten er hentet fra If sin ekstremværrapport 2023. Du kan lese hele rapporten her

 

– Da fem kommuner ble slått sammen til Indre Østfold i 2020, var det stor endrings­vilje i den nye administrasjonen. Med et tilskudd fra Miljødirektoratet for å lage en klimatilpasningsstrategi, stor forståelse for behovet, godt samarbeid mellom sektorene og en solid dose misjonsarbeid, fikk vi for alvor frem hvor viktig dette arbeidet er, sier planlegger og klimakontakt ved planavdelingen i Indre Østfold kommune, Marit Lillegraven Haakaas.

Sammen med to andre kollegaer fra vann og avløp og landbruk har hun pådriver ansvaret for klimatilpasningen i Vikenkommunen. Indre Østfold er den kommunen blant de beste, uavhengig av kategori, som har økt sin poengsum aller mest siden If gjennomførte undersøkelsen sist – fra 15,5 poeng i 2020 til 30,5 poeng i år.

– For å få på plass de nødvendige planene handler det om ressurser – både mennesker, kompetanse og penger. Samtidig tror jeg det også handler mye om vilje til å huske på dette i alle planer og prosjekter. Et tett samarbeid mellom sektorene for å kartlegge effekten ekstremvær vil få på vår kommune, men også for å finne løsningene, har bidratt til at vi nå har fått en god start på klimatilpasnings arbeidet, sier Lillegraven Haakaas.

Finn de riktige eksemplene for å synliggjøre behovet  

Klimakontakten i Indre Østfold mener at de mest akutte utfordringene knyttet til vann­ og avløpsnettet og overvannsproblematikken.

• Jeg tror at det ble enda mer synlig for mange i kommunen at klimatilpasning er viktig, da vi så hvordan overvannet skapte utfordringer for avløpsanleggene – som ikke greide å ta det unna. Problemet for­sterkes av at vi har mer kraftig regn enn før, men også at vi ikke har hatt gode nok systemer for å fordrøye overvannet.

Klimaprofilen for Østfold viser at det forventes at episoder med kraftig nedbør økes vesentlig i intensitet og hyppighet i tiden frem over. Bare i løpet av noen hektiske timer med kraftig regn i august i år, også kalt «Lille­Hans», ble kommunale veier ødelagt for nærmere fire millioner kroner. Regnværet førte også til skader på jord­bruksjord, avlinger, skogsbilveier samt overløp i kloakksystemet.

Samlet fagpersoner fra alle berørte sektorer for å komme i gang

Ifølge Lillegraven Haakaas kom de for alvor i gang med klimatilpasningsarbeidet etter et seminar, der ansatte innenfor ulike sektorer forsøkte å finne ut hvordan et endret klima ville påvirke kommunen på deres fagområder.

– Det er ikke alltid like enkelt å be om penger til noe som kan skje som følge av frem tidige klimaendringer innenfor et allerede trangt budsjett. Nettopp forarbeidet og samarbeidet på tvers av sektorene tror jeg er noe av grunnen til at vi ble hørt, sier klima kontakten i Indre Østfold kommune.

Mye å lære av mindre kommuner, spesielt deres helhetsperspektiv

I tillegg til en egen klimatilpasningsstrategi med handlingsplan, har Indre Østfold kommune sammen med Moss kommune også dannet et eget klimatilpasningsnettverk for kommunene i Østfold.

– Jeg tror at mange mindre kommuner har et enda bedre utgangspunkt enn oss store til å få det viktige helhetsperspektivet på klimatilpasningsbehovet. De kan lettere se alle de forskjellige sektorene som plan, vann og avløp og landbruk samlet. Det som kan være utfordringen for de mindre kom­munene er at fagpersonene ofte jobber veldig bredt og ikke har kapasitet til å ha det nødvendige søkelyset på klimatilpasning, sier Lillegraven Haakaas.

Klimatiltak og klimatilpasning er ikke det samme

Hun tror heller ikke at det alltid er formålstjenlig å slå sammen arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning.

– Jeg jobber med begge deler, og det er helt åpenbart en fordel å ha kunnskap om utslippskutt i klimatilpasningsarbeidet. Likevel er løsningene på utfordringene så vidt forskjellige at det ikke nødvendigvis er riktig å la en og samme person jobbe med begge områdene, sier Marit Lillegraven Haakaas.

 

Her finner du hele undersøkelsen CICERO har gjort på oppdrag fra If