FNs klimapanel og sjette hovedrapport

FNs klimapanel (IPCC) ble etablert i 1988, og har i dag 195 medlemsland.  Rapportene skrives av forskere fra hele verden. Oppgaven deres er å vurdere den vitenskapelige litteraturen som skrives av klimaforskere verden over, og komme med oppsummeringer av hvor forskningsfronten ligger.

Fra Norge har ti forskere bidratt til ulike kapitler av delrapporten. Det siste året har det meste av arbeidet har foregått digitalt, og denne gangen har også noen av de store forfattermøtene måttet avlyses på grunn av pandemien.

– Vi er en gjeng fra hele verden som har jobbet sammen i tre år. Det har resultert i en rapport på tolv kapitler av romanlengde, som hver har rundt 50 sider med referanser og modeller, sier Bjørn H. Samset, som har ledet arbeidet med rapportens første kapittel. Det tar for seg blant annet de nye metodene, modellene og scenariene som ligger til grunn for delrapporten. De senere kapitlene handler om store trekk ved klimaet, om fysiske prosesser som hjelper oss med å forstå hva som skjer, og om hvordan klimaendringene arter seg regionalt.

– Hvor varmt er det blitt? Det er det jo mange som er interessert i. Og svaret er at global oppvarming fortsetter som aldri før, med 0,2 graders økning per tiår. De senere årene er alle blant de varmeste vi har målt, forklarer Samset, og legger til at det er mange andre forandringer som også måles samtidig. Endringer i mengden drivhusgasser i atmosfæren, tap av is fra isbreer, varmeinnhold i havet og økningen i havnivå, er blant temaene rapporten dekker.

Det store spørsmålet er jo hva som skjer fremover.

– For å svare på det, bruker vi både klimamodeller og fysisk forståelse av hvordan klimaet virker. Videre klimaendringer er først og fremst avhengige av oss mennesker og hva vi gjør med utslippene våre, men også av naturlige faktorer, som for eksempel et vulkanutbrudd, sier Samset.

I forkant av rapporten har det blitt jobbet mye med de store klimamodellene, der det er gjort beregninger med et felles sett med scenarier for fremtidige utslipp, som strekker seg fra lavt til høyt.

– I de sistnevnte viser modellene at det blir veldig varmt innen utgangen av dette århundret, mens i andre blir det bare rundt en halv grad varmere enn i dag. Scenariene og resultatene fra klimamodellene, skal brukes på tvers av alle delrapportene som utgjør den sjette hovedrapporten, sier Samset.

Store diskusjoner rundt klimafølsomhet

Et annet spørsmål han forventer mye oppmerksomhet rundt, er når vi er ved 1,5 graders oppvarming.

– Det er mye naturlig variasjon i jordens temperatur, med kalde og varme år, så dersom vi brått får et år som er varmere enn 1,5 grader betyr ikke det at vi har nådd den grensen – ennå. Vi må ha en lengre periode med oppvarming for å kunne si det, slår han fast.

Hvor følsomt er klimaet for utslipp? Det er blant de viktigste temaene i rapporten, slik det også har vært gjennom hele historien til naturvitenskapelig klimaforskning, ifølge Samset.

– Når vi slipper ut CO₂ i atmosfæren, tas noe opp i havet, noe i skog og andre vekster, mens resten blir igjen som en økning i CO₂-konsentrasjonen. Men hva skjer etter det? Overgangen fra mer drivhusgasser til ekstra temperatur, kalles klimafølsomhet. Det er et vanskelig spørsmål, er viet et helt kapittel i rapporten og har skapt mange diskusjoner i fagmiljøene, sier Samset.

I den ferske delrapporten har klimapanelet kommet frem til en klimafølsomhet som er om lag den samme som i tidligere rapporter, men med lavere usikkerhet. Det er gode nyheter, fordi det gjør forskere bedre i stand til å beregne hvordan klimaet vil reagere på fortsatte utslipp.

Rapporten tar også for seg endringer i vannsyklusen – hvor blir det våtere og hvor blir det tørrere? Og den har et kapittel om havet – hvor raskt det stiger, og hvorfor.

Siste del av rapporten tar for seg de regionale forskjellene.

– Klimaendringene slår ut på ulik måte rundt i verden, og kan være mye sterkere noen steder enn de er for verden som helhet. Ekstremvær er et typisk eksempel her, sier Samset, og legger vekt på at ekstra mye regn først er et problem hvis vi er utsatte og sårbare for akkurat dette. Da får vi en klimarisiko, som samfunnet er sårbart overfor. Men dette er et tema for neste delrapport, som kommer våren 2022.

Tre arbeidsgrupper, tre rapporter

Rapportene fra FNs klimapanel er med å legge grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. Forrige hovedrapport kom ut i 2014, og forskning som er kommet siden forrige rapport, er vurdert i den neste.

CICERO-forsker Jan Fuglestvedt har bidratt som forfatter i flere av rapportene, og har siden 2015 vært en av nestlederne i klimapanelets naturvitenskapelige arbeidsgruppe. Dermed har han hatt delt ansvar for de om lag 300 klimaforskere fra hele verden som har vært involvert i denne delrapporten av sjette hovedrapport, fordelt med cirka 15 forfattere for hvert kapittel. –  Delrapporten som nå kommer, tar for seg det naturvitenskaplige grunnlaget. Det er en omfattende rapport, sier Fuglestvedt.

Klimapanelet er delt i tre arbeidsgrupper. Gruppe 1 jobber med det naturvitenskaplige grunnlaget, som tar for seg forståelsen av klimasystemet. Gruppe 2 ser på hvordan disse klimaendringene påvirker oss, og arbeidsgruppe 3 tar for seg utslippsreduksjoner og hvilke tiltak vi kan gjøre for å stanse klimaendringene.

Det er rapporten til gruppe 1 som kommer i august 2021. De to andre kommer i løpet av 2022.

– Like før lansering er det et godkjenningsmøte mellom involverte forfattere og landene. Her gjennomgås rapportens sammendrag for beslutningstakere med oppklarende spørsmål om konklusjoner, funn og fremstilling av dette i tekst og visuelt. Før dette har rapporten vært på flere kommenteringsrunder til eksperter og mydnighetsrepresentanter. Alt skal kvalitetssikres grundig før publisering av en rapport, sier Fuglestvedt.