Et være eller ikke være for bygda vår

Forfatter: Teksten er hentet fra If sin ekstremværrapport 2023. Du kan lese hele rapporten her

 

«Hvem hadde trodd at en av Norges tørreste kommuner – Skjåk – skulle bli utsatt for flom; for ikke å snakke om at flommen skulle komme på grunn av massiv snø s melting i midten av oktober», skrev den anerkjente klimatilpasningsforskeren fra Vestlandsforsking, Carlo Aall, i en kronikk i 2018.

Bare måneder før hadde kommunen med drøye 2 000 innbyggere opplevd stor flom. 30 bolighus, et sykehjem og flere næringsbygg ble rammet da elva Otta gikk over sine bredder og satte store deler av kommunesenteret Bismo under vann. Strømmen forsvant, og flere veier ble stengt. Nærmere 100 personer ble evakuert. Flere kom ikke hjem til husene sine før det var gått nærmere et halvt år, for andre tok det enda lengre tid.

Vi må forberede oss på en ny normal

– For oss handler klimatilpasning om et være eller ikke være for bygda vår. Det er noe vi må gjøre. Klimaendringene påvirker oss allerede. Under ekstremværet «Hans» fikk vi 200 millimeter nedbør i løpet av noen dager. Vanligvis får vi 300 millimeter på et helt år. Vi må forberede oss på en ny normal, sier kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling i Skjåk kommune, Roger Johansen.

Med en poengscore på 31,5 av totalt 33 poeng er Skjåk helt i toppen blant samtlige norske kommuner i klimatilpasning. Den er klart best blant de små kommunene med under 5 000 innbyggere.

Fikk 2/3 av NVEs fromsikringsbudsjett til ny flomvoll

Skadene etter storflommen i 2018 har ifølge Johansen kostet mange titalls millioner kroner. Nå er de i full gang med å bygge en 2,2 kilometer flomvoll som igjen skal gjøre det trygt å bo og arbeide i Skjåk sentrum. Prisen ligger på nærmere 200 millioner kroner, eller rundt 2/3 av Norges vassdrags­ og energidirektorats (NVE) flomsikrings­budsjett.

– Det er ekstremt mye penger, men tiltaket er samtidig helt avgjørende for at næringsliv og folk skal ha mulighet til å leve i Bismo. Det hører også med til historien at vi skyter inn en egenandel her på 20 prosent, altså rundt 40 millioner kroner.  Det går heldigvis bra, ettersom vi har en forholdsvis god økonomi, men en så stor satsing i en liten bygd merkes selvsagt svært godt, sier kommunalsjefen.

Vil gjøre flomvollen til et område for fritidsaktiviteter  

Arbeidet med flomvollen har gått rekordraskt og er allerede halvveis. Ifølge Johansen skal vollen og området rundt være et attraktivt område for både fast­boende og besøkende.

– Så godt som alle innbyggerne har merket konsekvensene av mer ekstremvær, så det er lite motstand mot flomvollen. Samtidig er det viktig å gjøre den til noe positivt i folks hverdag. Derfor lager vi turstier og tilrettelegger for andre aktiviteter, slik at flomvollen ikke bare blir noe som skal holde elven på avstand når neste flom kommer, fortsetter kommunalsjefen.

Fryktet gjentakelse av en av Norges verste rastragedier under «Hans»

Den 13. mars 1913 omkom 13 mennesker i en rasulykke i Skjåk. Det er fremdeles et av de verste rasene i nyere tid her i landet. Frykten for en ny tragedie var derfor stor da det raste igjen, i omtrent det samme området, under ekstremværet «Hans» i august 2023.

– Det er ikke bare elven som flommer over. Langt mer nedbør i det som «alltid» har vært et tørt område øker også risikoen for skred. Denne gangen gikk det bra, men mange ble evakuert og skredet stoppet først på dørterskelen til noen av de utsatte gårdene. Vi blir ofte minnet på klimaendringene, og det påvirker naturligvis hvor høyt vi prioriterer klimatilpasning.

Stor vilje til å finne løsninger på felles utfordringer i kommunen

Johansen mener samholdet og felles vilje til å finne løsninger på utfordringene mer ekstremvær skaper kan tjene som inspirasjon for andre kommuner.

– I tillegg til å få med politikerne, må vi også ha med oss innbyggere og næringsliv. Dette har blitt enklere, ettersom vi har blitt hardt rammet flere ganger. Samtidig tror jeg at god informasjon, fremoverlente politikere som tar dette på alvor og en administrasjon som har kompetanse og ressurser er avgjørende for å lykkes med klimatilpasning, sier kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling i Skjåk kommune, Roger Johansen.

Her finner du hele undersøkelsen CICERO har gjort på oppdrag for If