Teknologi er vel og bra, men omstilling tar ikke av, av seg selv. Hos Skift utfordrer og lærer bedrifter av hverandre. Her er el-flyet som går i testrute mellom Bergen og Stavanger. Foto: Marianne Lund, CICERO
Et samarbeid om taktskifte
– Den største utfordringen i næringslivets omstilling ligger ikke i teknologien, men i tankesettet. En fortelling som gir mening, en plan som gir retning og et taktskifte som gir kraft er derfor helt avgjørende for å skape endring.
Det er klar tale fra Bjørn Kjærand Haugland. Han er leder for klimainitiativet Skift, som samler det han omtaler som «de mest klimaambisiøse selskapene i Norge».
Hele 70 bedrifter har selv bedt om å få være med i nettverket. Blant dem er både DNB, OBOS, Tine, Nortura og Gjensidige. Hva skyldes interessen?
Haugland liker å sammenligne Skift med et treningssenter.
– Du kan trene mye alene hjemme i kjellerstuen, men på et tidspunkt vil du lære av andre og ønske motivasjon til å fortsette. Treningssenteret kommer ikke til deg – du må oppsøke dem. Det samme gjelder hos oss. Bedrifter tar kontakt fordi de ønsker samarbeid, sier Haugland, som fremhever at det er nettverksmulighetene og tilgangen til andres erfaringer som trekker mest.
– Verdien av et fellesskap som går på tvers av bransjer er viktig for mange. Appetitten på å lære fra andre er stor når man står foran en omstilling. Alle rapporterer fremdriften sin hvert år, ut ifra en standard man må strekke seg etter, presiserer han.
Alle ombord
For å bli med i Skift må bedriften ha en tydelig klimastrategi og en klar forankring i ledelsen. Selv om mange bedrifter har engasjerte bærekraftledere, lykkes ikke alle med å få med seg toppledelsen.
– Man trenger ikke ha alle svarene, men man må være et lag som har bestemt deg for å jobbe med omstillingen. Som medlem av Skift blir man en del av et miljø der bedrifter samarbeider på tvers av sektorer, og akkurat det er ganske uvanlig, for ofte i næringslivet møtes bygg- og eiendomsbransjen ett sted, den maritime sektoren et annet, forklarer Haugland, som gjerne trekker frem eksempler på medlemsbedrifter som har vist seg særlig fremoverlente.
– Havila Kystruten er ett eksempel. De har investert i klimavennlige skip som kan gå utslippsfritt inn i verdensarvfjordene. Et annet er statseide Avinor, som legger til rette for at Norge skal bli en testarena for utslippsfri luftfart, og allerede har testflygninger med el-fly mellom Bergen og Stavanger. Begge disse eksemplene viser at Norge ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Vi klarer å sette innovasjon inn i en praktisk kontekst, modernisere samfunnet og skalere opp nye løsninger, sier Haugland, og viser til det samme med el-biler:
– Vi har ikke laget verken biler eller ladere, men vi har fått på plass et regulativt rammeverk og insentivstrukturer som gjør at Norge får et høyt opptak av nye løsninger og teknologi.

Finansbransje med strenge krav
Blant Skifts 70 medlemsbedrifter er spennvidden stor, og flere av dem vil man ikke umiddelbart forbinde med landets mest ambisiøse klimaledere.
– Alle kan gjøre ting bedre, hvis vi bare går dypt nok. Det viktigste for oss er at bedriftene har en ambisiøs klimastrategi. La oss ta sparebankene som eksempel, flere av dem er medlem i Skift. Finansbransjen er veldig regulert og får strenge krav fra EU. Flere av bankene har laget en omstillingsplan som er både strukturert og fremoverlent, mye takket være det regulerte landskapet de opererer i, fastslår han.
Som leder for Skift har Haugland erfart at det har stor betydning hvordan man snakker om lavutslippssamfunnet.
– Jo mer vi snakker om at omstillingen er krevede, jo mer krevende blir den. Vi må klare å synliggjøre at et samfunn uten utslipp både er bedre, flottere og mer rettferdig. Klarer vi ikke å snakke om fremtiden på den måten, da klarer vi ikke å få det til. Vi skal ikke undervurdere konsekvensene av klimaendringene, men vaksinen vår er realistiske og gode historier. Vi må snu den store utfordringen som klimaendringer representerer, til mulighetene som ligger der, sier Haugland, og viser til initiativet «Fortellingen om Norge i 2050, og reisen dit»
For å lykkes med omstilling i næringslivet peker Haugland på tre særlig viktige punkter:
- Se omstilling som en forretningsmulighet. I enhver endring ligger muligheter, og stadig flere bedrifter søker samarbeid på tvers av bransjer for å lære av andre.
- Bruk teknologi til å styrke verdikjeden. Å få oversikt over ressurser og risiko er avgjørende, både for drift og bunnlinje. Norske bedrifter jobber nå mer bevisst med å gjennomlyse, effektivisere og sikre verdikjedene sine.
- Sats på kompetanseutvikling. Mange nyutdannede fra NHH og universitetene bringer oppdatert teknologikunnskap inn i bedriftene, men også ledere med tjue års erfaring trenger ny kompetanse for å styre bedriften gjennom omstilling. Å utvikle kompetanse er derfor avgjørende for god klimaledelse i norsk næringsliv.
Les mer om Skifts arbeid: Et taktskifte i omstillingen av Norge.