Best på klimatilpasning i Norge

Forfatter: Teksten er hentet fra If sin ekstremværrapport 2023. Du kan lese hele rapporten her

 

– Som den største kommunen i vår region er det helt naturlig for oss å være en motor i arbeidet med klimatilpasning. De erfaringene vi har gjort oss kan også være nyttige for en rekke norske kommuner, spesielt de som har lignende utfordringer som oss, for eksempel havnivåstigning og stormflo, sier koordinator for klimatilpasning i beredskapsavdelingen i Stavanger kommune, Hugo Kind.

Kommunen får full pott – 33 av 33 mulige poeng – i den kommunale klimakartleggingen. Ifølge Kind har klimatilpasnings arbeidet i perioder vært ut fordrende siden den forrige undersøkelsen ble gjennom ført i 2020, men det har likevel skjedd mye disse årene.

– Både koronapandemien og krigen i Ukraina har krevd mye av våre beredskapsressurser. Likevel har vi blant annet fått på plass en svært god ny arealdel i kommune­planen som inneholder en rekke langt strengere krav til utbyggere. Dette vil ha stor og positiv betydning for hvor godt Stavanger er forberedt på villere og våtere vær frem­over, sier klimatilpasningskoordinatoren.

Nye og strengere krav til klimatilpasning i kommuneplanen

I den nye kommuneplanens arealdel (KPA) blir det stilt krav til alt fra hvordan bygning­er og anlegg skal utformes for å bevare naturlige flomveier, til en egen vurdering av flomrisiko og overvannshåndtering i alle plan­ og byggesaker.

– Med de forsterkede kravene i KPA om at dette må dokumenteres, vil jeg tro at vi har blant de strengeste kravene til dette i Norge. Dette er et svært viktig grep i møte med et endret klima, sier Kind.

I tillegg til en overordnet ROS­analyse, en rekke detaljrisikoanalyser og en solid politisk og administrativ forankring for kommunens klimatilpasningsarbeid, har de ifølge Kind også innført et krav om at klimakonsekvenser skal vurderes i all saksbehandling i kommunen. Dette er gode kort i kampen mot ekstremværet, som allerede har kostet Stavanger dyrt ved flere anledninger.

36 centimeter høyere havnivå i 2050

Stavangers havnefront ligger svært lavt i forhold til havet, og er spesielt utsatt for havnivåstigning. Den kan føre til at storm­flo og bølger i fremtiden vil strekke seg lenger inn på land enn i dag. Allerede i 2050 må byen forvente en havnivåstigning på 36 centimeter. I 2090 kan det ha økt med hele 79 centimeter.

Ifølge en kost­nytte­vurdering fra konsulentselskapet COWI kan Stavanger kommune spare sju milliarder kroner i skadekostnader frem mot 2100 ved å investere nærmere en milliard kroner i skadeforebyggende tiltak mot havnivåstigningen.

– De lavtliggende delene ut mot havet i sentrum er allerede i dag en utfordring. Denne vil bare øke. Vi ønsker derfor i første omgang å bygge en vanntett flomvegg på en drøy kilometer. Veggen vil bestå av fem meter høye stålplater som slås ned i grunnen langs havnefronten og stikker litt høyere enn terrengnivået. Kommunen forbereder også en tilsvarende flomvernanalyse for et annet område sentralt i Stavanger sentrum, sier Kind.

Ta en telefon og lær av andre kommuners suksesser og feil

Han oppfordrer kommuner som trenger inspirasjon om å se til de store byene i sine regioner, delta i ulike nettverk og samar­beid om klimatilpasning og benytte seg av de ressursene og analysene som andre allerede har gjort – både myndighetene og forsknings miljøer.

– Det er alltid et spørsmål om ressurser. Det er det i Stavanger også. Samtidig tror jeg mange kommuner kan få mye ut av å ta en telefon til noen som har lykkes med noe eller lære av feil andre har begått. Det er svært mye å hente på denne type regional informasjonsdeling, mener Hugo Kind.

Delta i nettverk

Han legger til at de store og ressurssterke kommunene har et ekstra stort ansvar for å bidra med og dele informasjon med kommuner som har lavere budsjetter og færre folk til å ta tak i nok en stor utfordring for kommune-Norge.

– Vi har mottatt mye offentlig støtte for å få den kunnskapen om klimatilpasning vi i dag sitter på. Denne kunnskapen deler vi med kommuner i vår region, som ofte har de samme utfordringene som oss. Selv om denne type nettverk ofte er drevet frem av de store kommunene, er det viktig at også de mindre bidrar og deltar aktivt i samarbeidet og ikke bare er med som «gratis passasjerer», sier Kind.