Barn vil ha større rolle i klimapolitikken

– Ras er jo blitt en del av hverdagen vår. Og det kan ha effekt på hus. Etter raset i fjor, har huset til pappa blitt litt skjevt, sier Tarald Måkestad (11). Han går i femte klasse på Vikebygd skule i Ullensvang i Hardanger. Bygden opplevde ekstremværet «Jakob» i oktober 2024. Det førte med seg store mengder nedbør og ødeleggelser i området. Flere veier ble stengte, broer knakk og beboere ble evakuert.

Hendelsene preget skolebarna i Ullensvang.

– Vi har et lager hjemme i boden nå, med alt vi trenger hvis det blir ras igjen og vi ikke kommer oss ut, sier Emma Eikill Digranes (13). Da ekstremværet inntraff i fjor høst, ble skoleveien hennes stengt og hun måtte bli hjemme. Av de 40 elevene på Vikebygd skule var det bare 15 som kunne møte til undervisning påfølgende dag.

Skolebarna er klar over at økt rasfare, ekstremregn og flom skyldes klimaendringer.

– Vi hører om klimaendringer over alt. Og vi merker det spesielt her vi bor fordi det kommer mye ras, sier Emma. Hun synes det er viktig at barn og unge sier fra hvis de er bekymret for fremtiden.  

– Det finnes jo voksne som motarbeider klimaendringer. At barn bryr seg, er bra, for det får jo store konsekvenser for oss, slår hun fast.

– Jeg er redd for at det blir enda verre i fremtiden. Besteforeldrene mine vokste opp med bare natur rundt seg, og nå er det mye søppel og helt annerledes, sier Idar Førde Atreia (13). Han får støtte fra Tarald.

– Jeg er redd for at det skal bli enda verre ras neste gang, og for at naturen skal bli ødelagt.

Påvirkning på liv og hverdag

I en ny rapport – Klimakrisen sett med barns øyne som Redd barna har laget i samarbeid med CICERO, kommer det frem at barn ønsker å være mer involvert i klimaspørsmål og bli lyttet til. De etterlyser og har behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for dem, deres liv og hverdag.

– Barn i Norge blir påvirket av klimaendringene, og det trengs mer helhetlig kunnskap om hvordan barn preges både i dag og i fremtiden, sier CICERO-forsker Erlend Fossen, som har vært ansvarlig for en litteraturgjennomgang av forskning på hvordan klimaendringer påvirker barns helse i Norge. Han forteller at halvparten av barn og unge svarer i spørreundersøkelser at de bekymrer seg for klimaendringer.

– Forskning viser at slike bekymringer kan kobles til økte symptomer på depresjon og flere søvnproblemer hos norske ungdom, sier Fossen.

Han legger vekt på at det forventes mer flom, hetebølger og annet ekstremvær i Norge fremover, noe som kan påvirke barns rettigheter til utdannelse og god helse.

– Det er også ventet økt risiko for helseplager knyttet til hete og smittsomme sykdommer, samt mulig økning i pollenallergi, hudkreft og luftforurensing. Samtidig mangler vi helhetlig kunnskap om blant annet barns toleranse for hete og den fremtidige totale sykdomsbelastningen, sier Fossen.

Les rapporten her: Klimakrisen sett med barns øyne 

Se også debattinnlegg i Utdanningsnyttt, basert på rapporten: Mer klima i skolen