Vil norsk natur bidra til å ta opp CO₂ i fremtiden?

Streamingvindu finner du nederst på siden.

Aldrende skoger og økt hogst spiller inn, men det kommer stadig mer kunnskap om at klimaendringene påvirker skogene og deres evne til å ta opp CO₂. Norge er blant mange land der skogen er truet på grunn av alvorlig tørke og angrep fra barkbiller.

Mesteparten av karbonlageret finnes i jordsmonnet, og det er usikkert om dette vil bli frigjort i et varmere klima eller om det vil forsvinne til elver og innsjøer når arealdekket endres. Norge har en lang kyst og er ansvarlig for store havområder. Kyst- og havsonen blir for tiden ikke medregnet i Norges karbonregnskap.

Det nye CICERO-ledede prosjektet NorSink skal de nærmeste årene bidra med ny kunnskap om Norges karbonbudsjett for å bedre forstå endringene og hvordan klimaendringene vil påvirke karbonopptaket i norsk natur fremover. 

I dagens arrangement vil ledende forskere på feltet gi innsikt i utfordringene og hvilken kunnskap prosjektet vil kunne presentere i årene fremover.

Arrangementet vil foregå på engelsk.

Program:

· Velkommen ved Kårstein Måseide, avdelingsdirektør, CICERO 

· Fra globale til regional til nasjonale karbonbudsjetter (Glen Peters, CICERO)

· Karbonopptak i Norge, nåværende trender og fremtidige prognoser (Christian Mohr, NIBIO)

· Er barkebiller og tørke en økende trussel mot karbonopptak i skog? (Ryan Bright, NIBIO) 

· Hvordan kan vi bedre overvåke karbonstrømmer i sanntid? (Norbert Pirk, UiO)

Spørsmål og diskusjon

· Hvordan modellerer vi karbon i jord i et varmere klima? (Terje Berntsen, UiO)

· Vil mer karbon gå tapt fra elver og innsjøer? (Heleen de Wit, NIVA)

· Hva kan karbonopptak i havet bidra med? (Helene Muri, NILU)

· Hvordan kan vi bruke modeller for å bedre forstå fremtiden?  (Rosie Fisher, CICERO)

· Diskusjon og spørsmål

Ordstyrer: Kjetil Aas, CICERO