CICERO-forsker Ben Sanderson
Tilbake til fremtiden: Om scenarioer og hva de kan fortelle oss
Den ferskeste rapporten fra FNs klimapanel fullfører triologien om årsaker, konsekvenser og løsninger på jordas oppvarmingsutfordring. Nøkkelen til å forstå løsningene ligger i scenarioene som illustrerer hvordan samfunnet kan utvikle seg mot karbonfri fremtid.
Hva er scenarioer?
Hva om…?
I et rom fullt av supercomputere sitter alle verdens klimaforskere. På korktavla midt i rommet er det festet en gigantisk hvit lapp med ordene «Hva om…?» skriblet i rød tusj.
Scenarioene i databasen til klimapanelet er ikke spådommer om fremtiden. Scenarioene er resultatene av en lang rekke ytterst kvalifiserte tankeeksperimenter som spør seg hvordan fremtiden kan bli.
Hva om konfliktnivået i verden fortsetter å øke, men teknologien gjør store fremskritt på 2030-tallet? Hva om knutene i klimaforhandlingene løses i 2025, men verdensøkonomien plutselig raser? Plott faktorene inn i modellene og se hva som kan skje. Et scenario kan for eksempel bygge på nåværende klimapolitikk, anta at ingen endringer skjer, og se hvordan klimaet kan bli i 2070.
Men hvor kommer alle disse scenarioene fra?
Siden forrige fullstendige klimarapport (AR5) kom i 2014 har arbeidsgruppe 3 samlet inn utslippsscenarioer som har vært presentert i fagartikler av forskere fra hele verden. Disse har blitt samlet i en database som ble gjort offentlig tilgjengelig sammen med den nyeste rapporten mandag 4. april. Scenarioene er som oftest laget ved hjelp av noe som heter intergrated assessment models, eller IAMs på stammespråk.
Integrated assessment models har én fot i den naturvitenskapelige leiren og den andre i samfunnsvitenskapen. Den naturvitenskapelige venstrefoten: Klimamodeller, matematiske ligninger, og dyp forståelse for fysikk og kjemi gjør at forskere kan modellere hvordan kloden oppfører seg i dag, og hvordan den potensielt kan oppføre seg i fremtiden. Den samfunnsvitenskapelige høyrefoten: Global oppvarming foregår ikke i vakuum. Konflikt, økonomi, industri, samfunn, teknologi og politikk påvirker global oppvarming, og blir samtidig påvirket av global oppvarming.
Modellerer du med utgangspunkt i kunnskap fra både venstre- og høyrefoten får du en tofotstakling med innsikt: IAMs. Integrated assessment models tar hensyn til teknologisk, materiell og industriell utvikling, internasjonalt samarbeid, klimapolitikk, jordbruk, skogbruk, demografi og en bønsj med andre faktorer. Modellering ved hjelp av IAMs skaper scenarioene som forteller om mulige fremtider.
Tilbake til fremtiden
Scenarioer kan fortelle oss hvordan fremtiden kan se ut, men det er også viktig at de analyseres på riktig måte. I en ny artikkel i Carbon Brief gir Dr. Joeri Rogelj eksempler på best practice:
“Using scenarios correctly involves selecting key scenarios carefully and understanding the assumptions behind them – ideally, presenting scenarios that illustrate contrasting implications of the choices available for decision makers. A good example are the four illustrative pathways of the IPCC’s 1.5°C report, which show four different pathways that return warming below 1.5°C by 2100, but with very different levels of reliance on carbon dioxide removal.”
Ved hjelp av scenarioer kan man undersøke implikasjoner av klimapolitikk, internasjonalt samarbeid og utslippsendringer. Man kan se på mulige fremtider og hva som skal til for å nå dit. Scenarioer forteller noe om hva som kan skje, og de går opp noen av stiene som kan brukes på veien tilbake til fremtiden.
Videre lesing: How not to interpret the emissions scenarios in the IPCC report