Uviss framtid i et polarisert klima

Blir Trump gjenvalgt går USA mest sannsynlig ut av Paris-avtalen, men selv med en demokratisk president vil det polariserte politiske klimaet gjøre det vanskelig å øke ambisjonsnivået. 

Hva skjer nå i USAs klimapolitikk?

Etter at Trump overtok som president i januar 2017 har klimapolitikken på nasjonalt nivå blitt snudd på hodet. Trump har lovet å trekke USA ut av Parisavtalen, og har satt i gang en massiv innsats i forvaltningen for å rulle tilbake flest mulig av de nasjonale klimatiltakene som Obama-administrasjonen innførte.

Framprovosert av en dyp splittelse mellom republikanere og demokrater både om klimaproblemets eksistens og behovet for å møte utfordringene, har Trump-administrasjonen endret sentrale reguleringer som hadde som mål å kutte utslipp fra kraftverk, intensivere overgangen fra kull til gass og fornybar i kraftsektoren, styrke utslippsstandarden fra biler, og redusere metanutslippene fra olje- og gassproduksjon, for å nevne noe.

Tilbakerullingsprosessen pågår for fullt, men vil møte motstand i rettsvesenet etter hvert som nye, svakere reguleringer blir foreslått og må overleve rettstvister før de kan bli fullt ut implementert. På det nasjonale nivået er det mye som står på spill med tanke på om neste president blir en demokrat eller en republikaner.

Delstater tar ansvar

USA er en føderal republikk hvor delstatene har stor frihet til å regulere de fleste politiske saksfelt, og i klimapolitikken er det store ulikheter mellom republikansk-styrte og demokrat-styrte delstater. Noen delstater, som California, New York og Washington, har styrket sin klimapolitikk uavhengig av Trumps tilbakerulling og stått i bresjen for kampanjer som ‘America’s Pledge’, ‘Global Climate Action Summit’ og ‘United States Climate Alliance’ hvor delstater og byer lover å oppfylle Parisavtalen selv om USA trekker seg ut.

 

Vinner Trump valget i 2020 er sjansene for fortsatt amerikansk deltakelse i Parisavtalen og en ambisjonsøkning i den nasjonale klimapolitikken svært små. Her besøker han et raffineri i North Dakota. Foto: White House / Creative Commons

For eksempel har California verdensledende ekspertise på klimapolitikk, og har innført kvotehandel, fornybarinsentiver, og strenge utslippsstandarder for biler. Andre delstater har imidlertid gått i stikk motsatt retning, og skrinlegger planer for klimapolitikk i takt med Trumps politikkendring på nasjonalt nivå – for eksempel har Arizona skrinlagt planer om å kutte utslipp fra kraftsektoren etter at Clean Power Plan ble fjernet.

Ambisjonsøkning lite sannsynlig uansett hvem som styrer fra 2020

I spørsmålet om ambisjonsøkning er det mye som står og faller på om Trump vinner valget i 2020. Med Trump som president i fire nye år er sjansene for fortsatt amerikansk deltakelse i Parisavtalen og en ambisjonsøkning i den nasjonale klimapolitikken svært små. De demokratiske kandidatene i valgkampen har en relativt ambisiøs klimaplattform, og vil reversere beslutningen om å trekke USA ut av Parisavtalen. En demokratisk president vil uansett stå overfor mange av de samme barrierene som hindrer en nasjonal klimapolitikk under Trump. Den største barrieren for ambisjonsøkning i USAs klimapolitikk framover er den sterkt polariserte situasjonen på klimapolitikkfeltet, hvor det er svært vanskelig å få en tverrpolitisk enighet om stabile klimatiltak som får fungere lenge nok til å ha en innvirkning på klimautslippene.

I mangel på nasjonale klimatiltak er markedsendringer den største driveren for utslippskutt i USA for øyeblikket. På tross av Trumps løfter om å få kullindustrien på fote, fortsetter trenden i kraftmarkedet med å fase ut kull og fase inn gass og fornybar energi fordi det er billigere. Kull mister stadig større andel av elektrisitetsproduksjonen, og har falt fra en andel på mer enn 50 prosent i 2010 til en andel på cirka 24 prosent i 2019.

Mange delstater er pådrivere for at USA skal nå sitt Parismål, og har en viktig rolle som ‘laboratorier’ for å prøve ut klimapolitikk som virker og som kan spre seg til andre delstater og til nasjonalt nivå når forholdene ligger til rette for det i framtida.