Iselin Stensdal Forsker, Fridtjof Nansen Institutt

En kjempe i endring?

En "økologisk sivilisasjon" på trappene og et velfungerende karbonmarked? Utslippsgiganten Kina kan komme til å øke ambisjonsnivået, men det er langt fra sikkert.

Under president Xi jinping har klima fått en viktig plass i den nasjonale politikken. I løpet av et drøyt tiår som et nasjonalt prioritert politikkområde, har klimaarbeid fått selskap av et bredere fokus på miljøhensyn, og bekjempelse av luftforurensning fra 2013. Klima sammenfaller med en større grønn orientering der Kinas utvikling styres mot å realisere en ‘økologisk sivilisasjon’, som del av Xis ‘kinesiske drøm’. Mens vi kanskje ikke er vant med store vidløftige slagord i norsk politikk, har dette en reell og praktisk betydning i Kina: Dette er idealer man jobber for å iverksette.

Konkret er Kinas nasjonale karbonmarked er nå i gang i første fase. Foreløpig er kun kraftsektoren innlemmet med prøvehandel, men det jobbes for å både utvide antall sektorer og begynne med ordentlig kvotehandel. Satsingen på fornybar energi og med å bytte ut fossile brensler med mindre forurensende fossile alternativer fortsetter. Det jobbes også fortsatt med å gjøre økonomien mindre fossilavhengig. Utslippsbegrensningene mellom 2016 og 2020 er beregnet til å spare 1,1 milliarder tonn CO2ekvivalenter , som tilsvarer Japans utslipp i 2010. Kina oppnådde et av sine viktigste "nasjonalt bestemte bidrag" til Parisavtalen (NDC), et mål om reduksjon av karbonintensiteten (karbonutslipp per BNP) på 40-45 prosent innen 2020, målt mot 2005, allerede i slutten av 2017.

 

Hva er drivere og barrierer for ambisjonsøkning i klimapolitikken?

To ting peker i positiv retning for ambisjonsøkning i Kinas neste innrapportering av bidrag til oppfyllelse av Parisavtalen. For det første har Kina fortsatt innsatsen på hjemmebane med å redusere klimagassutslipp siden forrige NDC ble levert i 2015.

Gemyttelig møte, men forholdet mellom Jinping og Trump er anstrengt. Fortsatt handelskrig kan føre til at Kinas utslipp øker. Foto: Det Hvite Hus, Creative Commons

Kinas politikk lages i femårsplaner med konkrete mål og antatt utvikling for de viktigste politikkområdene. Den nåværende, 13. femårsplan for 2016-2020 satt også et tak for energibruk. Nå foregår forberedelsene til neste plan for 2021-2025, og det utforskes muligheter for tak på karbonutslipp. Økt handling hjemme gir rom for å love mere internasjonalt. For det andre bekrefter også Kina sitt klimaengasjement internasjonalt.

 

Faksimile fra det statlige TV-selskapet CCTV. Teksten sier: Xi Jinping: "Opprettelsen av en økologisk sivilisasjon handler om det kinesiske folks evige utvikling. Når økologien blomstrer vil sivilisasjonen blomstre, når økologien forfaller så forfaller sivilisasjonen. Nøkkelfasen er under sterkt press, og vi går framover med en tung bør på våre skuldre. Vi er inne i en fase hvor vi allerede tilbyr bedre økologi for å møte folkets økende behov for et vakkert miljø. Etableringen av en økologisk sivilisasjon er i et tidsvindu hvor vi har kapasitet og forutsetninger til å løse våre miljøutfordringer."

I forbindelse med G20 møtet i Osaka i juli, kom det fram i en fransk-kinesisk pressemelding at begge land forplikter seg til å ‘innen 2020 oppdatere sine nasjonalt bestemte bidrag (NDC) som representerer framskritt utover det eksisterende ambisjonsnivået.’

En slik uttalelse viser at Kina vil være rede til å melde inn større ambisjoner enn hva den første NDCen innebar.

Det er nok av utfordringer for ambisjonsøkning. Kina er et stort land, og forskjellige byer og landsdeler har ulike økonomiske situasjoner og problemer. Fattige og mindre utviklede områders økonomiske utvikling prioriteres, samtidig som landet totalt snur mot en grønnere utvikling. En slik snuoperasjon tar tid. Det er også ulike meninger i Kina, noen eksperter mener myndighetene kunne vært mer ambisiøse, mens andre trekker fram andre politiske saker som fortjener innsats.

Dersom handelskrigen med USA ikke løses kan det tenkes at Kina vil iverksette stimuleringspakker for å holde økonomien i gang. Det er usikkert hvilken påvirkning det vil få for klimagassutslipp, men trolig vil det gi mere utslipp. Stimuleringspakken på USD 586 mrd som ble vedtatt i forbindelse med finanskrisen i 2008-09 bidro for eksempel til en betydelig del av Kinas utslippsøkning mellom 2007 og 2010.