Ressursfattig øyrike

Japan er et velstående og høyteknologisk samfunn, men fattig på energiressurser. 80 prosent av energien kommer fra importerte fossile brensler.

Politisk og ikke minst økonomisk er Japan en nøkkelaktør i verdenssamfunnet, men på grunn av sitt forsiktige diplomati, går deres politiske innflytelse som regel under radaren. Dette gjelder også innenfor klimapolitikken, selv om Japan er verdens femte største utslippsland.

Japan seilte imidlertid opp på den internasjonale politiske agendaen etter det dramatiske atomuhellet i Fukushima i 2011. En hendelse som bidro til et dramatisk skifte i japansk klimapolitikk, ved at det utløste et kraftig engasjement blant befolkningen mot atomkraft.

Vage planer

I Paris (2015) annonserte Japan målet sitt om å redusere utslippene med 15 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990 (ikke inkludert arealendringer og skogbruk), et mål som fortsatt står ved lag. Målet er beskrevet som meget utilstrekkelig av nettstedet Climate Action Tracker. I 2019 vedtok Japan en langsiktig strategi som innebar å nå netto null utslipp «så tidlig som mulig i løpet av den første halvdelen av det 21. århundret». Planen har blitt kritisert for å være vag og uten ambisjoner.

Det langsiktige målet er å redusere utslipp med 80 prosent innen 2050, men uten å ha spesifisert et utgangspunkt. Utslippene i Japan har gradvis gått nedover i det siste, men det er usikkert hvorvidt 2030-målet vil nås.

60 000 demonstranter samlet seg i Tokyo og ropte "sayonara" til atomkraft, etter ulykken i Fiukushima. Myndighetene lyttet til folket og stengte alle atomkrafverkene. Dermed ble en planlagt innfasing av ny atomkraft ble skrinlagt.

Vektlegger energisikkerhet og – effektivitet

Japan er et land som er ekstremt fattig på naturressurser, noe som er en grunnleggende faktor for å forstå Japans klimapolitikk. De legger derfor veldig stor vekt på energisikkerhet og -effektivitet. Atomkraft har lenge vært nøkkelen for landets klima- og energipolitikk, og i 2010 gikk myndighetene ut med en plan om halvparten av landets energiproduksjon skulle komme fra atomkraft innen 2030.

Ulykken ved Fukushima-kraftverket satte en stopper for disse planene, og i 2012 ble alle landets atomkraftverk stengt ned. Istedenfor har fornybarpolitikk blitt faset inn gjennom en kraftig satsning på fornybar energi. Resultatet er at fornybarandelen har skutt i været, spesielt solkraft. Fornybarandelen skal etter planen være 22-24 prosent innen 2030.

 

 

Gjenåpner atomkraftverk

I 2015 bestemte myndighetene seg for å gjenåpne atomkraftverk, med mål om at atomkraft skal stå for 20-22 prosent av energiproduksjonen i 2030. Samtidig øker avhengigheten av kull, og et stort antall kullkraftverk er under bygging. For øyeblikket er 80 prosent av Japans energi basert på fossile brensler. Denne andelen er ventet å være rundt 60 prosent i 2030.

Jerntriangelet

Det såkalte jerntriangelet er nøkkelen til å forstå Japans klimapolitikk. Triangelet består av tre dominerende aktører: Det liberale demokratiske partiet LDP, finansdepartementet, handel og industri (METI) og handel og industri-organisasjonen KEIDANREN. Klimapolitikk prioriteres ikke av disse aktørene, som heller fokuserer på energisikkerhet, reguleringer basert på frivillighet og et tydelig fokus på eksport og handel.

I 2014 kom en måneds nedbør i løpet av to timer i fjellene rundt Hiroshima. Resultatet ble et voldsomt jordskred. Foto: Taisyo - Own work, CC BY 3.0, Link

Miljødepartementet og utenriksdepartementet er mer proaktive, men har mindre innflytelse.

Innflytelsen og engasjementet fra miljøorganisasjoner og den generelle befolkningen er relativt moderat sammenlignet med i de fleste andre vestlige land. I 2018 ble imidlertid The Japan Climate Initiative opprettet, et initiativ med rundt 400 medlemsorganisasjoner, som kanskje vil bidra til å øke innflytelsen fra sivilsamfunnet.

Ekstremvær koster

Japan rammes hardt av klimaendringene, og har sett hundrevis av mennesker dø som følge av ekstremregn, jordskred og hetebølger i løpet av de siste årene. Disse ekstreme værforholdene er beregnet til å ha kostet dem mellom 7 og 23 milliarder dollar, noe som har bidratt til å øke interessen fra sivilsamfunnet. I 2018 lovte også statsminister S. Abe handling på klimafeltet, og det var ventet at Japan skulle ta en lederrolle ved G-20 toppmøtet som Japan var vertskap for i 2019. Det kom imidlertid ikke så mye ut nytt av dette møtet sammenlignet med året før.