2020 var året rike land skulle nå målet om 100 årlige milliarder i overføringer til klimatiltak og -tilpasning i utviklingsland, såkalt klimafinansiering. De rike landene holdt ikke løftet sitt. Nå forhandles det om nye mål for 2025.
Klimabistand handler om å omstille samfunn til å bedre håndtere klimaendringene. Det kan innebære å sikre hus og infrastruktur mot flom eller å tilpasse landbruket til en høyere temperatur. Men bistanden har også sine utfordringer.
Klimaregelverket er en sentral del av ‘Klar for 55’-pakken og EUs grønne giv (European Green Deal – EGD). En fersk rapport fra CICERO, FNI, NIBIO og TØI går gjennom sentrale foreslåtte endringer av dette regelverket, og mulige implikasjoner for Norge.
Under klimatoppmøtet i Glasgow var det stor oppmerksomhet om klimaeffekten av nye løfter om utslippskutt. En ny analyse ledet av CICERO viser at slike beregninger er mer usikre enn ofte antatt.
Etter forhandlinger på overtid ble landene enige om en felles slutterklæring lørdag kveld. Noen viktige brikker under Parisavtalen kom på plass, som regler for handel med klimakvoter og regelmessige møter for diskusjon og opptrapping av klimafinansiering fra rike til fattige land. Likevel tar de fattigste landene og sivilsamfunnsaktørene med seg mer frustrasjon enn håp hjem fra Glasgow.