CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

SIS kliMAT: Mat og klima

Verdens matproduksjon står for en betydelig del av klodens klimagassutslipp. Vår appetitt på kjøtt fører til store utslipp av metan fra drøvtyggere som storfe og sau, og arealendring fra skog og våtmark til beite eller dyrket mark fører til avskoging og mindre opptak av CO2. Samtidig må en stadig økende befolkning ha mat på bordet. Hvis vi skal klare å begrense global oppvarming til under to grader må utslippene i alle sektorer bort, også i landbruket. Hvordan skal vi klare det? 

SIS Klimat er en Strategisk Instituttsatsning fra CICERO.  Dette er ikke ordinære forskningsprogrammer, men tematisk innrettet forskning som skal bidra til oppbygging av strategisk kompetanse og forvaltningsrelevant forskning. En strategisk instituttsatsing har som regel en varighet på 3-4 år.  Målet er at satsningen skal bidra til at miljøinstituttene utvikler langsiktig kompetanse på forskningsfelt av spesiell interesse for miljø- og samferdselssektoren, og som ikke lar seg realisere gjennom andre virkemidler.

Presse

Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig

KRONIKK: Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.

Fakta om drøvtyggere og klima

Mindre produksjon og konsum av rødt kjøtt er et effektivt klimatiltak.

Ekspertintervjuet: Trenger landbruket å kutte utslipp?

Etter at EAT-Lancet-rapporten kom forrige uke, har diskusjonen om mat og klima blusset opp igjen. Kan vi nå klimamålene uten å røre landbruket? Og hva skjer med maten vår når kloden blir enda varmere?

Spis mindre kjøtt | Fire klimaforskere

For å begrense oppvarmingen til 1,5 – 2 grader, holder det ikke å spise mer grønnsaker. Kjøttproduksjon og -konsum må ned.

Faktisk.no: Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile

CICERO-forsker Bob van Oort mener det beste tallgrunnlaget vi har å gå ut fra her i Norge er anslag for Storbritannia. Produksjonen er den samme, transporten er noe annerledes, men i hovedsak den samme. Lagringen kan være annerledes.

Dropp storfekjøtt om du vil spise klimavennlig

Bob van Oort viser til at det finnes forskning som bekrefter at det å forandre litt på matvanene våre, er et valg mange av oss mener er nokså lett å gjøre. Det er lettere enn å droppe bilturen til hytta eller en flyreise.

Å kutte ned på storfekjøtt er ikke bare bra for miljøet, men også din egen helse

– Kyr, sau og geit er drøvtyggere, som er de eneste som kan spise tungt fordøyelig mat som gress. Men når de spiser produserer de store mengder metan, en veldig kraftig klimagass. Svin og kylling produserer også metan, men ikke i nærheten så mye som drøvtyggere, sier Bob van Oort.

Matsikkerhet er ikke lik daglig kjøttinntak

Mange områder der det dyrkes fôrkorn eller gress i dag, er egnet til matkorn. I snitt blir 80% av norske kornavlinger brukt til dyrefôr, 44% av ammekuproduksjonen foregår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag og en del fulldyrket og overflatedyrket areal har blitt beite.

Aftenpostens klimakonferanse: – Alle små valg som hver og en av oss gjør i hverdagen, hjelper klimaet. Hvorfor nøle?

Bob van Oort om matproduksjon og klimaendringer på Aftenpostens klimakonferanse.

Ny rapport: Spis reker og jordbær med god miljøsamvittighet

Biolog og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bob van Oort, synes rapporten gjør et godt forsøk på å ta opp bærekraft og mat utover klimapåvirkningene.

Nettsaker hos CICERO 

Kjønnsroller i endring i Nepal

Mens menn reiser bort på arbeidsmigrasjon tar kvinnene i mellomtiden over hele gårdsdriften. Etablerte kjønnsroller blir da utfordret når kvinnene ønsker å ta opp lån eller selge varene sine på markedet.

Mat berører oss alle

Matsystemet står for opptil 30 prosent av de totale globale utslippene. Dette inkluderer utslipp knyttet til blant annet transport, energi, produksjon og bruk av landbruksareal.

Mer metan, mer oppvarming

Den dominerende klimagassen fra landbruket er utslipp av metan fra drøvtyggerne sau og storfe. Færre dyr vil bety lavere utslipp, effektiv nedbremsing av global oppvarming, samt gjøre oss mindre avhengige av negative utslipp i framtiden.

EAT less meat

Den nye EAT-Lancet-rapporten bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet gjennom mange år. Men den går også lenger på en del punkter, blant annet ved å anbefale et langt mindre kjøttinntak enn de norske offentlige kostholdsrådene.

Bildeling, okey, men hva med maten?

Hver enkelt nordmann kaster nesten 70 kilo mat hvert år. Kan vi redusere matsvinn ved å dele maten slik vi deler biler, hytter, verktøy og hus?

Fleksibilitet og fortellinger

Småbøndene i Hindu Kush Himalaya-regionen er ikke så forskjellige fra småbøndene på vestlandet i Norge. For å få ting til å gå rundt, må én jobbe utenfor gården, viser forskning. Dessuten er det lurt å satse på flere typer jordbruksprodukter og å fortelle om suksessen til de i nabobygda, eller nabolandet.

Landbruk i klimaendringenes tid

«Landbruk i klimaendringenes tid» var temaet for en frokostdebatt i regi av Utviklingsfondet som ble holdt på Klimahuset under Arendalsuka. 

Men kua mi får du ikke

Klimascenarioer for 2050 viser at klimagassutslippene skal ned i sektorer. Men jordbrukssektoren ser ut til å stå stille. Er det mulig å kutte i denne sektoren, uten å kutte i produksjonen? Ja, mener forskere. Løsningen ligger i vomma til Dagros.

Les flere saker