CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
IPCCs spesialrapport om 1.5°C

Sentrale begreper i spesialrapporten

  Kyr i Trancas, Argentina.

Skrevet av CICERO med bidrag fra Tyndall­senteret, og oversatt til norsk av Miljødirektoratet

Forpliktelser om utslippsreduksjon og nasjonalt fastsatte bidrag

I forkant av Parisavtalen i 2015 ble landene invitert til å sende inn sine foreløpige nasjonalt fastsatte bidrag (intended national determined contributions, INDC) til den globale responsen på klimaendringene.

I Parismøtet:

"Uttrykte landene bekymring for at de estimerte samlede utslippsnivåene for 2025 og 2030, beregnet ut fra landenes foreløpige innmeldte nasjonalt fastsatte bidrag, ikke var i tråd med 2˚C global oppvarming, men at bidragene fører til et estimert utslippsnivå på 55 gigatonn i 2030. Landene uttrykte også at mye større utslippsreduksjoner må til for å holde temperatur­økningen under 2 ˚C ved å redusere utslippene til 40 gigatonn, eller til 1,5 ˚C over førindustrielt nivå ved å redusere utslippene til det nivået som fremkommer fra FNs klimapanels spesialrapport på 1,5˚C."

Parisavtalen introduserte begrepet nasjonalt fastsatte bidrag (national determined contributions, NDC), og de foreløpige nasjonale bidragene nevnt overfor fungerer som første nasjonalt fastsatte bidrag. Forskere opererer ofte med begrepet «nåværende forpliktelser» når de snakker om utslippsreduksjonene i de første nasjonalt fastsatte bidragene.

Den kommende IPCC­rapporten vil vurdere utviklingsbaner og utslippsbaner konsistente med 1,5 ˚C sammenlignet med 2 ˚C, for å hjelpe beslutningstakere med å vurdere om nåværende forpliktelser er tilstrekkelig for å nå temperaturmålet, og forventes å bidra med kunnskap som er relevant for å rapportere nye nasjonalt fastsatte bidrag.

Netto null-utslipp

For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli “netto null”. Netto null­utslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er netto null­utslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.

🠉

Karbonbudsjett

CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter utslipp og det naturlige opptaket av CO2 gjennom karbonsyklusen i hav og på land går sakte. Det betyr at kumulative netto CO2­utslipp fører til en økning av CO2­konsentrasjonen i atmosfæren og en tilsvarende temperaturøkning. Netto utslipp betyr at opptak av CO2 blir trukket fra de menneskeskapte CO2­utslippene.

Dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 °C, er det en begrensning på utslipp av netto CO2, det som kalles karbonbudsjettet. Se den kommende rapporten for eksakt definisjon. Hvor raskt CO2 slippes ut, avgjør hvor mange år som gjenstår til utslippene må bli “netto null”. Forskerne opererer ofte med ulike sannsynlighetsnivåer for å nå et bestemt temperaturmål på grunn av usikkerheter i klimasystemet.

Karbonbudsjettet er et virkningsfullt kommunikasjons­verktøy, men det har noen begrensninger.

  • Karbonbudsjettet kan bare fortelle oss om kumulative netto CO2­utslipp. Forskerne må i tillegg gjøre antagelser om utslippsreduksjon av andre klimagasser og partikler. Hvis vi begrenser utslipp av andre klimadrivere, kan det være rom for mer CO2 og omvendt.
  • Karbonbudsjettet for 1,5 °C og 2 °C kan kombineres med informasjon om tidsutviklingen for utslippsreduksjoner fra utslippsbanene, for å vurdere tidspunkt for når det vil være behov for å innføre tiltak som reduserer klimagassutslippene.  

Avkarboniseringshastighet

Hvis man skal begrense oppvarmingen til 1,5 °C eller 2 °C uten å bruke for mye av karbonbudsjettet, er det behov for svært raske endringer innenfor elektrisitets produksjonen, transportsektoren, bygge­sektoren, jordbrukssektoren og industrien. Jo lenger CO2 ­utslippene fortsetter på samme nivå som i dag, jo raskere må avkarboniseringen skje. Det forventes å komme mer informasjon om dette i IPCC­rapporten.

🠉

Midlertidig overskridelse av temperaturmålet

Siden det er utfordrende å holde oppvarmingen godt under 2 °C eller begrense den til 1,5 °C, kan temperaturøkningen midlertidig overskride det gitte langsiktige temperaturmålet, og man kan bruke teknologier for negative utslipp for å få temperaturen tilbake til et slikt nivå. En overskridelse av temperaturmålet skjer når det kumulative karbonbudsjettet blir brukt opp. Jo høyere temperaturoverskridelsen er, jo vanskeligere blir det å nå ned til temperaturmålet igjen.

 

Teknologier for negative utslipp

Teknologier for negative utslipp er teknologier som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, og vil være nødvendige i tillegg til å kutte utslipp av klimagasser. Hvis man ikke lykkes med å oppnå tilstrekkelige utslipps­reduksjoner, slik at karbonbudsjettet blir brukt opp og temperaturmålet midlertidig blir overskredet, vil det øke behovet for å ta i bruk teknologier for negative utslipp slik at temperaturen synker igjen.

Teknologier og metoder som bidrar til negative utslipp, er påskoging og forvaltning av skog for å øke karbonlageret i vegetasjon og jordsmonn, og karbonnøytral bioenergi kombinert med karbonfangst og ­lagring. Bioenergi med karbonfangst og –lagring, som er en mulig teknologi, genererer elektrisitet gjennom forbrenning av bærekraftig dyrkede bioenergiavlinger og skogsavfall, og forhindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren ved at den i stedet fanges i forbrenningsanlegget og deretter lagres under bakken.

Hvis denne typen teknologi utvikles i stor skala, kan den bidra til å få ned CO2­nivået i atmosfæren slik at temperaturen går tilbake til et gitt nivå.. Vel å merke kan bioenergi med karbonfangst og ­lagring også få konsekvenser for arealbruk og matsikkerhet. Selv med bruk av teknologier for negative utslipp, vil det være behov for utslippsreduserende tiltak for andre klimadrivere, som metan og sot.

Karbonfangst og -lagring

Karbonfangst og ­lagring er prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsavgasser fra fabrikker og kraftverk, og deretter lagre den i geologiske formasjoner under bakken. Teknologien er i bruk i dag, men ikke i stor skala.

Utslippsbaner

En utviklingsbane for globale klimagassutslipp som er i tråd med et gitt nivå av global oppvarming.

🠉

Scenarioer

Scenarioer brukes til å synliggjøre utviklingen av klimagasser under ulike, sannsynlige betingelser for fremtidig befolkningsvekst, økonomisk utvikling og framgang av nye teknologier. Formålet med scenarioer er ikke å forutsi fremtiden, men å synliggjøre følgene av forskjellige mulige framtider.

🠉

Bærekraftsmål

FN har 17 bærekraftsmål som skal få land til å øke innsatsen for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, og samtidig sørge for at ingen utelates. Bærekraftsmålene er unike, ettersom de ber alle land i verden – rike, fattige og de med middels inntekt – om å arbeide for fremgang, samtidig som de beskytter planeten.

Den kommende IPCC­rapporten om 1,5 °C oppvarming forventes å vurdere sammenhengene mellom å oppnå bærekraftsmål og å begrense global oppvarming til 1,5 °C.

🠉