CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Vanskelige forhandlinger om CO2-lagring

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 12.12.2007

BALI/INDONESIA: Forhandlingene om å få godkjent CO2-lagring (CCS) gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) har stoppet opp i Bali. – Slik forhandlingene er for øyeblikket ser jeg ikke for meg at det enighet om dette spørsmålet med det første, sier Irja Vormedal ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM).


Norge og Canada er pådrivere for å få slike prosjekter godkjent, men noen utviklingsland med Brasil i spissen stritter imot.

Skape private investeringer

– Hvis det blir klart for at CCS-prosjekter kan godkjennes under CDM vil dette kunne skape store private investeringer i teknologiutvikling av fanging og lagring av CO2. Norge og Canada har satset mye på denne teknologien og det er naturlig at disse landene er pådrivere på dette punktet i klimaforhandlingene, sier doktorgradsstipendiat Irja Vormedal ved SUM. Vormedal har fulgt forhandlingene om CO2-lagring tett de to siste årene.

Under klimaforhandlingene i fjor i Nairobi ble partene i Kyoto-protokollen enige om at man ikke skal ta noen avgjørelse om CCS-prosjekter i CDM før i 2008. Dermed diskuterer partene bare om man skal ha videre samtaler om temaet fram til klimaforhandlingene neste år i Polen.

Brasil og India stritter imot

Brasil med støtte av India har jobbet hardt mot at temaet skal diskuteres i det hele tatt fram til avgjørelsen som skal tas i Polen. Grunnen kan være at Brasil er et av landene som har flest CDM-prosjekter på fornybar energi, og at de er redd for at CO2-lagringsprosjekter kan konkurrerere ut disse.

– Brasil bruker legitime argumenter mot CO2-lagring som for eksempel tekniske og juridiske hindringer og fare for lekkasje, men mange mener det ligger sterke økonomiske interesser bak Brasils steile holdning, sier Vormedal.

– Etter harde forhandlinger i ser det ut til at det blir et kompromiss hvor man skal ha ett møte og diskutere temaet videre før klimakonferansen i Polen neste år. Det er vanskelig å skjønne at Brasil ikke ønsker å diskutere temaet når de hevder at det finnes så mange usikkerheter. Et motiv kan være at man ønsker å utsette avgjørelsen så lenge som mulig.

Vormedal understreker at selv om man ikke blir enige om CO2-håndtering i CDM, vil hvert enkelt land fritt kunne bruke denne teknologien innenlands for å innfri sine utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen.

Et lyspunkt fra norsk side er at de fleste afrikanske landene har gått fra å være i mot slike prosjekter til å være for. De ser nå muligheter for ekstra inntekter i mange afrikanske oljeland. Afrikanske land har også svært få fornybare prosjekter gjennom CDM.

Miljøorganisasjoner er skeptiske

Internasjonalt er det så vidt Vormedal har observert bare Bellona av miljøorganisasjonene som er helt klart for CO2-håndtering som klimatiltak. Mange norske miljøorganisasjoner er i tvil, men de store internasjonale er klart imot.

– For mange miljøorganisasjoner er CCS bare en kosmetisk løsning. De mener vi må gå direkte over til bruk av fornybar energi og gjøre verden uavhengig av fossile brensler. De er også bekymret for problemer som for eksempel lekkasjer, selv om FNs klimapanel sier at dette svært sannsynlig ikke er noe problem på lang sikt.

– Denne skepsisen må likevel tas på alvor og vi må regne med at det blir diskusjoner internasjonalt en stund framover. Norge er et spesialtilfelle hvor diskusjonen om ulemper med CCS har vært tilnærmet fraværende, sier Vormedal.