CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Under en krevende paraply

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 08.12.2008

POZNAŃ/POLEN: Norge forhandler på Klimakonvensjonens partsmøte i Poznań i den såkalte Umbrella-gruppen. Det betyr i praksis at Norge er rimelig alene om å ha klare mål om tallfestede forpliktelser.

Umbrella-gruppen er sammensatt av en rekke industriland utenfor EU. Australia, Canada, Island, Japan, New Zealand, Russland, Ukraina og USA forhandler vanligvis sammen med Norge i denne gruppen.

– Glemmer egne forpliktelser

Det er ikke mange som skryter av Umbrella-gruppens totale framtreden i Poznań. I stedet blir det blant miljøvernorganisasjonene framhevet at det kan se ut som om land som Japan, Australia og Canada har glemt at de har signert Kyoto-protokollen og forpliktet seg til å kutte CO2-utslippene sine. Umbrella-gruppen beskyldes for å prøve la være å snakke om egne forpliktelser og i at de i stedet prøver å pådytte andre land forpliktelser.

Hva er det med Canada?

Kanadiske observatører i Poznań står i kø for å be om unnskyldning for den kanadiske klimapolitikken som utspilles i møtesalene. På hjemmebane sier regjeringen at de er avventende fordi de ønsker et nordamerikansk kvotehandelsystem. Dette kan ikke komme på plass før den nasjonale klimapolitikken i USA tar en ny retning. Ifølge nettstedet Climate and Capitalism har Canada under møter i Poznań vist til at det kalde klimaet og landets størrelse er blant årsakene til at de fortsatt ligger omkring 30 prosent over Kyoto-målene sine. Også frykten for redusert velferd skal være en drivkraft for den kanadiske delegasjonen. Kritiske tunger påpeker at Canada faktisk ikke er blitt kaldere siden 1990 – som er basisåret for landenes utslippsmål i Kyoto-protokollen – og at den reduserte velferden kan komme til å bestå i å kjøre mindre biler i framtiden.

Kanskje mål fra Australia

Verken Russland eller Japan har noe tallfestet mål for utslippskutt innen 2020. Australia kan komme til å annonsere et slikt mål snart, men ingen har forventgninger til at dette blir et sterkt mål. Ifølge avisa The Age har den australske regjeringens rådgiver antydet et nasjonalt mål om mellom 5 og 20 prosent kutt innen 2020 som realistisk. Norge jobber for at partene i Kyoto-protokollen skal bli enige om et utslippstak på 25 til 40 prosent i industrilandene. Toneangivende industriland er ikke like ivrige som Norge i denne saken. Og Norges delegasjonsleder Hanne Bjurstrøm understreker at utslippstak for industriland må inkludere USA.

Utangspunkt: Under to grader temperaturøkning

I innspill til forhandlingsdokumenter fram mot Klimakonvensjonens møter i København i 2009, understreker Norge behovet for en såkalt top-down-tilnærming.
– Vi må ta utgangspunkt i et mål som er basert på Klimapanelets anbefalinger om maksimalt to graders temperaturøkning, sier Hanne Bjurstrøm.
FNs klimapanels fjerde hovedrapport slår fast at dette målet bare kan nås dersom reduksjonen i CO2-utslipp starter innen 2015.

To forslag om karbonfangst

Norge og Saudi-Arabia utpeker seg som delegasjoner som taler varmt for å gjøre CO2-fangst og -lagring til tiltak innenfor Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM). Flere forslag om hvordan dette kan gjennomføres, har ligget på bordet under møtene i Poznan, og nå kan det se ut til at forslagene skal flyttes til et nytt bord: ministrenes møte 11. til 12. desember.

– Norge går inn for det forslaget som skisserer CO2-fangst og -lagring som en del av CDM i Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, sier Hanne Bjurstrøm. – Innenfor Norges forhandlingsgruppe går også Australia og Canada inn for dette forslaget. EU har presentert et kompromiss som tar inn CO2-fangst og -lagring i første forpliktelsesperiode i form av åtte pilotanlegg. Dette forslaget støttes av New Zealand.
Brasil og India går i spissen for motstanden mot å gi karbonkreditter for CO2-håndtering.

Poznań-beslutning i kladdeboka

Det polske presidentskapet på COP 14 har fra første dag ytret ønske om en beslutning – en såkalt decision – fra Poznań.


– Det foreligger et utkast, men vi får ikke en beslutning med materiell, grunnleggende positiv karakter herfra, sier Norges delegasjonsleder. – Beslutningen herfra blir av overordnet prosessuell karakter.

USA deltar på møtene i Poznań på vegne av den sittende administrasjonen. De vil ikke komme med løfter på COP 14. Dermed vil heller ikke land som Canada, Australia og Japan love noe. Norge er ifølge delegasjonslederen tydelige på at forhandlingene nå må intensiveres.

– 2009 skal være sluttdato, sier Bjurstrøm.

Livet etter Poznań

Godt over halvveis i Klimakonvensjonens 14. partsmøte kommer spørsmålene om hvor mange møter og hvilken type møter man kan få til før partene kan enes om det de kaller et "omforent utbytte" i København i desember 2009. Det er besluttet at et nytt møte skal finne sted i februar eller mars og ett i juni. Mange håper i tillegg på et ministermøte før København. Noe som ikke minst kan være verdifullt for å gjøre den nye USA-delegasjonen husvarme før COP 15.