CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
mer enn 10 000 stasjoner som måler luftkvalitet i 34 forskjellige land ga et tydelig signal: Det er sammenheng mellom nedstengingen av samfunnet i mars og reduksjonen i helseskadelig luftforurensning.

mer enn 10 000 stasjoner som måler luftkvalitet i 34 forskjellige land ga et tydelig signal: Det er sammenheng mellom nedstengingen av samfunnet i mars og reduksjonen i helseskadelig luftforurensning.

Ren luft redder liv

Publisert 23.09.2020

COVID-19 nedstengingen våren 2020 førte til at luftforurensning ble redusert raskt. Det har stor betydning for folkehelsen. Men det må gjøres på en bedre måte enn ved å stenge ned samfunnet.

– COVID-19 førte som kjent til lavere økonomisk aktivitet og redusert transportbruk globalt. Men vi ønsket å teste om dette faktisk påvirket konsentrasjonen av luftforurensning, og hvordan det i så fall slo ut i forskjellige land, forklarer Kristin Aunan, seniorforsker ved CICERO.

I en ny studie tok forskerne i bruk overvåkingsdata for nitrogendioksid (NO2), støvpartikler (PM2.5) og ozon (O3). Disse komponentene måles i byer i de fleste land, og de er knyttet til utslipp fra transport, industri og andre forurensningskilder som vanligvis finnes i tett befolkede områder.

Astma, hjerte- og lungesykdom

– Luftforurensning har negative helseeffekter, som astma, hjerte- og lungesykdommer. Forurensning påvirker til og med hjernen vår, sier Aunan.

Hun synes det er spesielt bekymringsfullt når barn blir utsatt for høye nivåer av luftforurensning, ettersom lungene og hjernen deres fremdeles er under utvikling.

Tidligere studier har beregnet at flere millioner mennesker dør for tidlig hvert år som følge av utendørs luftforurensning.

10 000 målestasjoner i 34 land

Data fra mer enn 10 000 stasjoner som måler luftkvalitet i 34 forskjellige land er blitt analysert i studien, i tillegg til satellittdata. Og funnene er klare: Det er tydelig sammenheng mellom nedstengingen av samfunnet i mars og reduksjonen i helseskadelig luftforurensning.

Forskerne forklarer: Kristin Aunan ved CICERO forklarer sammenhengen mellom COVID-19 nedstengingen, endringer i luftforurensning og helse. Se video her:

 

– Værmønstre kan påvirke konsentrasjonen av luftforurensning på bakkenivå. Så for å kunne sammenligne nedstengingsperioden i 2020 med målinger fra før COVID-19, utført fra 2017 til 2019, har vi måttet ta hensyn til temperatur, fuktighet, nedbør og vindhastighet for å finne et sammenlignbart referansenivå for forurensning, sier Aunan.

Størst reduksjon i store byer

Aunan legger vekt på at det ikke er enkelt å beregne helseskader fra luftforurensning i befolkningen, ettersom mange faktorer spiller inn. Man må også ta hensyn til antall personer som blir utsatt for forskjellige nivåer av luftforurensning.

– Ikke overraskende fant vi at reduksjonene under nedstengingen var størst i områder med høy befolkningstetthet. Den gjennomsnittlige nedgangen i eksponering var rundt 60 prosent for nitrogendioksid (NO2). Nivået av støvpartikler (PM2,5) ble også redusert, men i mindre grad (med 31 prosent), forteller Aunan.

Det kom også frem i studien at de fleste land hadde økte ozonnivåer under nedstengingen, noe som skyldes det kjemiske forholdet mellom forskjellige forurensningskomponenter. Mønsteret med reduserte nivåer av nitrogendioksid og PM2.5 og økte nivåer av ozon var tydelig i et flertall av landene i studien, inkludert Norge.

Redusert transportbruk

PNAS-studien var nyskapende når det gjelder dataene som ble brukt.

– Vi brukte mobilitetsdata fra Google og Apple og fant en klar sammenheng mellom fallende konsentrasjon av NO2 og reduksjonen i bruken av motorisert transport, forklarer Venter, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, som er hovedforfatter bak studien.

På denne måten var forskerne i stand til å finne den sannsynlige hovedårsaken til den store nedgangen i befolkningsvektet konsentrasjon av NO2.

– Vi konkluderer med at det å opprettholde business as usual helt klart forverrer de globale utslippene av forurensning og nivået av eksponering blant folk.

– Men en nedstenging på grunn av en pandemi er selvfølgelig ikke hvordan vi anbefaler å redusere luftforurensning, er Venter og Aunan enige om.

Hvordan redusere luftforurensning?

Når samfunnet nå prøver å komme tilbake til normalen og restriksjonene blir færre, hva vil konsekvensen for luftforurensning være?

– Av hensyn til folkehelsen vil det forhåpentligvis være noe læring og positive effekter av den situasjonen vi har vært i, sier Aunan.

– Det har vært flere initiativer på bynivå for å fremme offentlige transportsystemer, samt økt sykling og gange. Det er tiltak som kan få ned utslippene slik at innbyggerne blir mindre utsatt for de negative helseeffektene av luftforurensning. Det blir interessant å følge utviklingen framover, om noe av utslippsreduksjonen vil vedvare, sier Venter.

Forskerne i prosjektet peker på behovet for å finne økonomiske og sosialt bærekraftige alternativer til bruk av fossilt brensel i industrien, transport- og energisektoren.

 

Resultatene fra hvert av de 34 landene kan ses på denne nettsiden, nina.earthengine.app/view/lockdown-pollution

Norge

Norge hadde en nedgang på 60% i befolkningsvektet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) og en nedgang på 20% i støvpartikler (PM2,5) i perioden med koronatiltak våren 2020.

– Gitt at vi har en relativt høy andel elektriske kjøretøy per innbygger, kunne man forventet lav nedgang i NO2 – siden det hovedsakelig skyldes utslipp fra kjøretøy, sier Venter.

– Likevel ser vi at nedgangen i NO2 er på samme nivå som den gjennomsnittlige nedgangen globalt. Dette viser at det er stort rom for forbedring i norsk transportsektor når det gjelder å fase ut kjøretøy basert på fossilt drivstoff, sier han. 

Når det gjelder helseeffekter av nedgangen i luftforurensning i Norge er ikke disse nødvendigvis så store, siden luftkvaliteten her var god allerede før koronatiltakene ble satt i verk.

Både for støvpartikler (PM2.5) og NO2, har årsmiddelkonsentrasjonen i norske byer i det siste vært lavere enn WHOs anbefalte grenseverdier på henholdsvis 10 mikrogram per kubikkmeter (10 μg /m3) og 40μg /m3.

– Studier viser imidlertid at man oppnår en helsegevinst ved å redusere luftforurensningen ytterligere, det vil si under de anbefalte grenseverdiene, avslutter Aunan.

Forskerne bak studien

Zander Venter ved Norsk Institutt for Naturforskning, Kristin Aunan ved CICERO Senter for klimaforskning, Jos Lelieveld og Sourangsu Chowdhury ved Max Planck Institute for Chemistry i Tyskland. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

 

Våre prosjekter