CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
utslippsgigantene USA og kina i diskusjon på tampen av klimaforhandlingene. John Kerry (t.v) og Zhenhua Xie (i midten), spesialutsendinger på klima fra henholdsvis Usa og kina. (foto: IISD/ENB Mike Muzurakis)

utslippsgigantene USA og kina i diskusjon på tampen av klimaforhandlingene. John Kerry (t.v) og Zhenhua Xie (i midten), spesialutsendinger på klima fra henholdsvis Usa og kina. (foto: IISD/ENB Mike Muzurakis)

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Glasgow?

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 15.11.2021

Etter forhandlinger på overtid ble landene enige om en felles slutterklæring lørdag kveld. Noen viktige brikker under Parisavtalen kom på plass, som regler for handel med klimakvoter og regelmessige møter for diskusjon og opptrapping av klimafinansiering fra rike til fattige land. Likevel tar de fattigste landene og sivilsamfunnsaktørene med seg mer frustrasjon enn håp hjem fra Glasgow.

 

CICEROs frokostseminar 16. november fra 9 til 10 på Kulturhuset i Oslo. Om det viktigste fra klimaforhandlingene.  

  • 17. november 8:30-10:00 arrangerer CICERO frokostseminar på Kulturhuset i Oslo om India og klima i etterkant av COP26. Her kan du blant annet få mer innblikk i hvorfor kull er så vanskelig for India. Seminar kan også følges digitalt. Påmelding her.

Verdens land har vært samlet i Glasgow de siste to ukene for det 26. partsmøtet i FNs klimakonvensjon, COP26. Forhandlingene ble lørdag avsluttet på overtid, men hva skjedde egentlig og hvilken betydning har det?

Det startet med forsiktig optimisme. Flere sentrale land har økt sine nasjonale utslippsmål i forkant av eller under møtet. Mange har lovet netto nullutslipp rundt midten av århundret. For at disse langsiktige målene skal bety noe for klima, må de følges opp med konkret politikk de nærmeste årene.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt hvilken temperaturstigning vi er på vei mot. Det er et gap mellom det som landene har lovet og det som skal til for å oppfyllet målet i Parisavtalen om å holde temperaturstigningen til godt under 2 °C og helst ned mot 1,5 °C.

– Løftene som har blitt meldt inn i forbindelse med møtet i Glasgow har redusert dette gapet, men ikke lukket det. Målene om netto nullutslipp rundt midten av århundret har så langt ikke blitt fulgt opp med politikk for de nærmeste - og kritiske - tiårene, forklarer forskningsleder ved CICERO Steffen Kallbekken, som har fulgt de globale klimaforhandlingene i en årrekke.

Landene forhandler ikke om de nasjonale målene som er fullt ut nasjonalt bestemt, men hvor ofte de skal melde inn oppdaterte klimamål til konvensjonen, har vært et forhandlingstema i år.

– En av de aller viktigste beslutningene på COP26 er at alle land er bedt om å sende inn et nytt klimamål allerede neste år, for å sikre at samlede globale utslippskutt er i tråd med det som kreves for å nå målene i Parisavtalen, sier seniorforsker ved CICERO Solveig Aamodt.

Dette skulle egentlig ikke skje før i 2025, så i den grad det følges opp av verdens land kan det bidra til å tette gapet mellom nasjonale mål og det som trengs globalt for å begrense oppvarmingen til godt under 2 °C eller helst 1,5 °C.

Enighet om regler for kvotehandel

Et av de sentrale forhandlingsområdene på klimatoppmøtet i Glasgow var reglene for hvordan handelen med kvoter skal foregå. Klimakvotene gjør at land kan betale for utslippskutt i andre land for å kompensere for egne utslipp. Reglene handler om å sikre at kvotehandelen gir reelle utslipp og at det ikke er smutthull i regelverket. Norge har sammen med Singapore hatt et spesielt ansvar for å lede forhandlingene om kvotehandel.

Landene ble enige om et regelverk som unngår noen av de største fallgruvene, slik som dobbelttelling av utslippskutt.

– Generelt virker regelverket å være solid, men det er uheldig at de åpner for å bruke kvoter fra det gamle systemet (den grønne utviklingsmekanismen – red.anm) siden noen av disse kvotene ikke innebærer reelle utslippskutt, sier Kallbekken

– Reglene for kvotehandel er viktig for klimapolitikken. Kvotehandel gir landene økt fleksibilitet og senker kostnadene ved å kutte utslipp og er derfor sentralt for å få til økte ambisjoner. Mange land har satt mer ambisiøse nasjonale mål fordi de legger til grunn at det kan kjøpe kvoter for å nå utslippsmålet sitt. Mange utviklingsland er samtidig avhengig av støtte for å nå sine mål, legger Kallbekken til.

Kallbekken mener at til tross for at landene lyktes med å få på plass den såkalte regelboka for Parisavtalen, var det ikke de store politiske beslutningene som ble tatt på dette møtet.

– Det har vært store forventninger til klimatoppmøtet i Glasgow og stor politisk interesse, men det var begrenset hva landene egentlig kunne levere under selve forhandlingene, sier Kallbekken.

Dramatikk rundt kull på tampen

Seniorforsker Solveig Aamodt fulgte den siste uka av klimaforhandlingene fra Glasgow og hun opplevde at det i år var stor vilje fra landene om å få til noe og komme videre. Slik har det ikke alltid vært tidligere.

– Dette var et klimatoppmøte med relativt positiv stemning. Til tross for uenighet, var det vilje til å forhandle og finne løsninger. I mindre grad enn på tidligere møter har det vært land som prøver å trenere og trekke ut prosessene, sier Aamodt.

Forslaget til slutterklæring inneholdt formuleringer om å fase ut bruken av kull, noe India helt på tampen av forhandlingene fikk omformulert til en svakere erklæring om å “fase ned” bruken av kull. Omformuleringen ble støttet av flere andre store kull-land, som Kina og Sør-Afrika, og India har i etterkant forsvart sitt standpunkt med at de rike landene i for liten grad har sikret den finansieringen som trengs for at utviklingsland kan love å levere på «utfasing».

Eksperter i India tror ikke endringen i formulering har noen betydning for hvor store utslippsreduksjoner India klarer å gjennomføre de neste tiårene. Det er også nytt at kull og subsidier til fossil energi er med i slutterklæringen.

– På årets møte har det vært snakket mye om olje og gass. De fleste ser ut til å være klar over Norges dobbeltrolle som olje- og gassproduserende land med ambisiøse klimamål. Dette har aldri vært så sentralt som på møtet i år, sier Aamodt.

 

Oppdaterte mål for utslippskutt – netto null

I forkant av COP26 var det knyttet forventning til hvorvidt store utslippsland som India, Kina og Russland ville komme med nye og mer ambisiøse mål for utslippskutt under møtet. India kom med nye mål – både om karbonnøytralitet i 2070 og oppdaterte mål for fornybar energi. Aamodt følger særlig indisk klimapolitikk og leder et forskningsprosjekt om nettopp dette. Hun mener Indias nye mål betyr mer for indiske aktører enn for forhandlingene globalt.

– Indiske aktører, særlig industrien, har nok ventet på disse målene og ser positivt på at det nå stakes ut en kurs. Selv om det foreløpig er uklart hva som faktisk skal gjøres, legger det rammene for hva som i alle fall må utelukkes fremover, sier Aamodt.

At India har satt 2070 som året for å nå karbonnøytralitet sender også et signal til verdenssamfunnet:

– Med dette signaliserer India at hvis verden skal nå karbonnøytralitet i 2050, så må de rike landene gå foran og nå dette målet tidligere. Sett i lys av Indias utvikling, mener de at det verken er mulig eller rettferdig at de skal nå netto null samtidig som land som Norge og Storbritannia som har satt 2050 som sitt mål, sier Aamodt.

 

Klimafinansering – fortsatt en nøtt i forhandlingene

Klimafinansering fra industrialiserte land til utviklingsland var en sentral nøtt under årets forhandlinger. Allerede på klimatoppmøtet i København i 2009 ble de fleste land enige om at rike land skal bidra med 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land, både for å kutte utslipp og for klimatilpasning. Dette målet er ikke nådd enda.

I Glasgow har de også startet forhandlinger om det nye målet som skal gjelde etter 2025, og hvilke regler som skal gjelde i overgangsfasen fra 2020 til 2025.

Finansiering av såkalt tap og skade har i mange år vært et svært betent tema. Skottland ble det første landet til å bidra økonomisk til dette, og det lå på bordet et forslag om å opprette en “Glasgow loss and damage facility”. Dette forslaget ble imidlertid ikke vedtatt, til stor misnøye fra mange utviklingsland.

– Her er det et klassisk gap mellom fattige og rike land. For utviklingslandene har “tap og skade” vært et sentralt tema, altså kostnader knyttet til konsekvenser av klimaendringer som ikke lenger er mulig å stoppe. Her ønsker utviklingslandene et eget fond, noe de rike landene ikke har gått med på, sier Aamodt.

Det ble imidlertid enighet om at finansiering til tap og skade skal trappes opp, men løftene er langt fra konkrete nok til at utviklingslandene føler seg hørt.

 

Metanavtale vil redusere både global oppvarming og helseeffekter

Detble også inngått viktige avtaler på klimatoppmøtet som ligger utenom selve forhandlingene. En av dem er om kutt i metanutslipp. Mer enn 100 land har sluttet seg til initiativet - som opprinnelig kom fra EU og USA - om å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030.

– Dersom landene som har underskrevet initiativet faktisk klarer å redusere i henhold til løftene, vil det kunne bety at vi unngår cirka 0,2 grader oppvarming rundt 2050. Metanreduksjoner erstatter ikke reduksjoner i CO2-utslipp, men kan være med å bremse farten i oppvarmingen de nærmeste tiårene. Dette kan ha betydning for å unngå at vippepunkter for effekter av klimaendringer overskrides, forklarer forskningsleder ved CICERO Kristin Aunan.

I tillegg til unngått oppvarming, viser beregninger fra Climate & Clean Air Coalition (CCAC) at målrettede tiltak for å redusere metan kan føre til en betydelig reduksjon i bakkenært ozon.

– Bakkenært ozon er en form for luftforurensing og gir store helseeffekter, så vel som avlingstap i jordbruket. Å redusere metanutslipp kan altså gi store helsegevinster. Blir metanmålene nådd kan det bety ca. 200 000 unngåtte dødsfall årlig og 600 000 færre legebesøk for astma hos barn, ifølge tall fra CCAC, sier Aunan som sitter i det vitenskapelige panelet til Climate &Clean Air Coalition.

 

Avtale om å stoppe avskoging

Verdens skoger er viktige for klimaet. På klimatoppmøtet annonserte 100 land at de vil stanse avskogingen innen 2030. Kort tid etter trakk imidlertid ett av verdens største skogland, Indonesia seg fra avtalen.

– Akkurat som andre løfter, er ikke dette så mye verdt hvis det ikke skjer noe konkret i landene for å stoppe avskogingen. Dette løftet ligner mye på et løfte fra 2014, men siden da har for eksempel avskogingen i Brasil steget drastisk. Mye må skje på bakken i Brasil og andre skogland for at dette målet skal nås, sier Aamodt som også følger Brasils klimapolitikk tett.