CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
"En av de største utfordringene med energifattigdom er at de som har minst i utgangspunktet ofte ikke har råd til å ta i bruk fornybare energiløsninger", sier Karina standal. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt)

"En av de største utfordringene med energifattigdom er at de som har minst i utgangspunktet ofte ikke har råd til å ta i bruk fornybare energiløsninger", sier Karina standal. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt)

Fremtidens energiløsninger må være miljøvennlige og rettferdige

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 20.12.2018

I 2019 håper jeg at forskere i større grad vil bli invitert inn i dialog med myndigheter og energiselskaper slik at vi sikrer at morgendagens energiløsninger både er miljøvennlige og sosialt rettferdige.

I dag står vi ovenfor to fundamentale energiutfordringer. Over hele kloden øker bruken av energi fra fossile kilder enormt og skaper dermed store klimagassutslipp. Samtidig lever en betydelig andel av verdens befolkning under energifattigdom, fordi de enten helt mangler tilgang på rene og moderne energiløsninger eller fordi de må bruke mye av inntekten sin på å holde seg varme og lage mat. Skal vi lykkes med å løse disse utfordringene må vi klare å ta felles ansvar mellom staten, det private næringsliv og sivilsamfunnet. Mangelen på moderne energiløsninger har store konsekvenser for folks velvære, helse, inntekt og utdanning. Det er også med på å skape sosiale ulikheter og migrasjon.

Mangelen på moderne energiløsninger har store konsekvenser for folks velvære, helse, inntekt og utdanning.

Derfor håper jeg energiselskaper og politikere i større grad vil invitere forskere når fremtidens energiutbygging planlegges og implementeres.

Jeg har jobbet i CICERO i et år og forsker på fornybare energiløsninger og lokale forhold. Jeg har bakgrunn fra forskningsprosjekter i Norge, India, Afghanistan og Kirgisistan. Min forskning går blant annet ut på å forstå bedre hvordan vi kan skape gode muligheter for et ‘grønt skifte’ hvor folk flest har tilgang på adekvate, fornybare energiløsninger i dagliglivet og hvor viktig tilgang på energi er som premiss for utvikling i Sør.

En av de største utfordringene med energifattigdom er at de som har minst i utgangspunktet ofte ikke har råd til å ta i bruk fornybare energiløsninger.

En av de største utfordringene med energifattigdom er at de som har minst i utgangspunktet ofte ikke har råd til å ta i bruk fornybare energiløsninger. Det koster å isolere hus eller å installere solcellepanel. På grunn av dette kan miljøvennlige løsninger skape et enda større gap mellom fattige og rike, fordi de rikeste har råd til å etablere løsninger som koster mindre på lang sikt, mens fattige ikke har de samme mulighetene.

Tilgang til elektrisitet betyr ekstremt mye. I Kirgisistan migrerer mange til byene fra landsbyene, fordi de ikke har sikker tilgang til strøm. Livet blir derfor for hardt med kalde vintre og mye snø. Mange tvinges til å reise fra barna sine, som blir igjen i landsbyene med syke besteforeldre, fordi strømnettet ikke er stabilt. Foto fra Naryn, Kirgisistan. (Foto: Karina Standal).

Tilgang til elektrisitet betyr ekstremt mye. I Kirgisistan migrerer mange til byene fra landsbyene, fordi de ikke har sikker tilgang til strøm. Livet blir derfor for hardt med kalde vintre og mye snø. Mange tvinges til å reise fra barna sine, som blir igjen i landsbyene med syke besteforeldre, fordi strømnettet ikke er stabilt. Foto fra Naryn, Kirgisistan. (Foto: Karina Standal).

Det er viktig at miljøvennlige energiløsninger tar hensyn til lokale forhold som kultur, historie og ulikhet i kjønn, klasse etc., nettopp fordi mangel på energi i mange tilfeller forsterker sosiale forskjeller.

Det er viktig at miljøvennlige energiløsninger tar hensyn til lokale forhold som kultur, historie og ulikhet i kjønn, klasse etc., nettopp fordi mangel på energi i mange tilfeller forsterker sosiale forskjeller. Samfunnsvitenskapelige funn og metode kan bidra inn i dette arbeidet på flere måter. For det første kan vi gi kunnskap om kontekster, som tradisjonelle kaste-systemer, klasse-forskjeller eller kjønnsrelasjoner som kan være diskriminerende. Et annet viktig bidrag er å formidle kritisk forskning på energiløsninger som ikke har fungert lokalt og hvorfor det har blitt slik. Dette er en ubehagelig rolle, men den er nødvendig dersom vi i fremtiden skal finne løsninger som gir miljøvennlig energi til alle, ikke bare til de mest privilegerte. Et siste punkt, kanskje det mest spennende, er hvordan forskere, det private næringsliv og myndigheter kan produsere kunnskap sammen. For eksempel har forskere på CICERO lang erfaring med å forme problemstillinger sammen med flere aktører for å sikre at forskningen er relevant, og samtidig skape god dialog og kunnskapsutveksling.

Et annet viktig bidrag er å formidle kritisk forskning på energiløsninger som ikke har fungert lokalt og hvorfor det har blitt slik.

For at vi skal lykkes i lengden, så må vi klare å finne løsninger som fungerer for alle. Det hjelper for eksempel ikke at kun en prosentdel av en landsby har solcellepaneler, dersom majoriteten fremdeles er avhengig av ustabil strøm fra kullkraftverk.

Det hjelper for eksempel ikke at kun en prosentdel av en landsby har solcellepaneler, dersom majoriteten fremdeles er avhengig av ustabil strøm fra kullkraftverk.

Markedene i utviklingsland er også ikke attraktive nok for investorer og derfor må politikere tilrettelegge for innovasjon, slik at vi på sikt kan finne gode, rettferdige og langsiktige løsninger. Man kan ikke forvente at et marked for desentralisert solcellepanel vokser av seg selv.

Jeg håper samfunnsvitenskapelig forskning får større plass i tiden fremover, slik at vi ikke gir opp når man ser at tekniske og økonomiske perspektiver ikke er nok. Tilgang til miljøvennlig energi er ekstremt viktige tiltak for å bekjempe klimagassutslipp og fattigdom i Sør og vi som forskere kan, og ønsker, å bidra til å finne løsninger.