CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Forsiktig optimisme til klimaforhandlingene på Bali

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 03.12.2007

Under de internasjonale klimaforhandlingene på Bali i desember skal partene forsøke å bli enige om en kjøreplan for forhandlinger om en arvtaker til Kyoto-avtalen.

3. desember møtes delegasjoner fra over 180 land til forhandlinger på Bali i Indonesia, innenfor rammene av det trettende partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 13) og det tredje partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 3).
 
Utgangspunktet bør gi grunnlag for forsiktig optimisme; en rekke høyprofilerte begivenheter det siste året har sørget for å plassere klimaendringer høyt på den internasjonale agendaen. Samtidig står en overfor sentrale utfordringer. For å sette verden på riktig kurs, må en internasjonal klimaavtale for tiden etter 2012 være ambisiøs, sikre bredest mulig deltakelse og sørge for en viss langsiktighet.

Hva skal skje på Bali?

Hovedambisjonen for FNs klimakonferanse på Bali er å vedta et forhandlingsmandat med mål om sluttføring av en ny, bindende klimaavtale som kan tre i kraft ved utløpet av 2012. Relevante diskusjoner i denne sammenheng følger to spor:
  1. Det såkalte dialogen om framtidig, ikke-bindende samarbeid under Klima­konvensjonen
  2. Forhandlinger i Ad Hoc Working Group (AWG) om nye forpliktelser for de land som allerede har forpliktelser under Kyoto-protokollen.
Dialogen skal levere sin sluttrapport på Bali, mens forhandlingene i AWG vil fortsette i tilknytning til Partsmøtet. En tredje prosess er gjennomgangen av Kyoto-protokollen under Artikkel 9. Det er besluttet at mål og innhold for den andre gjennomgangen skal fastsettes på Bali.
 
Klimakonferansen på Bali tar opp en rekke spørsmål som skal bidra til å legge grunnlaget for mer reelle forhandlinger på et senere tidspunkt. Partene må blant annet forsøke å enes om viktige byggesteiner i en ny avtale, inkludert tilpasning, utslippsreduksjoner, teknologi og finansiering. Partene må i tillegg bli enige om en kjøreplan for den videre prosessen.  Håpet er at en ny avtale skal være på plass umiddelbart etter COP 15 i København i 2009.

Et godt utgangspunkt

Vi kan hanskes med klimaproblemet, uten at det vil koste oss særlig mye. Det fastlår den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC).  Synteserapporten, som er siste del av rapporten, ble presentert 17. november i år.  Rapporten gir det faglige grunnlaget for de politiske diskusjonene på Bali, og har ifølge FNs generalsekretær Ban Ki-moon beredt grunnen for et virkelig gjennombrudd i forhandlingene.
 
Klimaforhandlingene på Bali vil foregå parallelt med at IPCCs leder Rajendra Pachauri og Al Gore er i Oslo for å motta Nobels fredspris for arbeidet de har gjort for å formidle kunnskap om klimaproblemet. Avgjørelsen om å gi Nobels freds­pris til Gore og IPCC er en oppmuntring til nye klimaforhandlinger, mener både FN, verdensledere og miljøorganisasjoner (Aftenbladet 12.10.07).
 
Av andre viktige begivenheter i året som har gått, og som gir et godt utgangspunkt for for­handlinger om et nytt mandat, kan nevnes G8-møtet i Heiligendamm i juni; møtene innenfor rammene av AWG og dialogen i august; klimatoppmøtet i FN og USAs initiativ til møtet med store utslippsland i september; og de forberedende møtene til Bali i Indonesia i oktober. I forbindelse med sistnevnte begivenhet, hvor store utslippsland som USA, Kina, India og Brasil var representert, oppsummerte Norges representant at det nå er realistisk at møtet på Bali blir startskuddet på en bred forhandlingsprosess som kan resultere i en ny klimaavtale.

Utfordringer gjenstår

Selv om utgangspunktet for forhandlingene på Bali gir grunn til forsiktig optimisme, gjenstår sentrale utfordringer.   De land som per i dag har ratifisert Kyoto-protokollen, vil uansett størrelsen på sine utslippsforpliktelser ikke klare å løse klimaproblem­ene. En bredere deltakelse er nød­vendig. En av hovedutfordringene på Bali er derfor å unngå et mandat som virker låsende og som kan hindre at flere land slutter seg til. Til nå har utviklingslandene uttrykt motstand til å påta seg konkrete forpliktelser, i hvert fall ikke før industrilandene er villige til å demonstrere at problemet tas på alvor. Et annet usikkerhetsmoment er hvordan USA vil forholde seg til prosessen med å forhandle frem et nytt forhandlingsmandat. Selv om mye har skjedd både på delstatsnivå, i næringslivet og i opinionen den siste tiden, tyder lite på at USA vil endre sin posisjon nevneverdig til møtet på Bali.
 
Resultatene fra IPCC slår fast at kraftige utslippskutt må til, og at dette er både teknologisk og økonomisk mulig. Det som trengs nå, er politisk vilje. Forhandlingene på Bali kan kanskje føre til at et godt fundament legges, men å tro at det vil være tilstrekkelig, er nok vel optimistisk.

Kilder

  • Dovland, Harald (2007). ”Klimaforhandlingene: Har det vært tegn til fremgang i klimaforhandlingene de siste årene eller er alt fastlåst? Hva må til for å få fart i forhandlingene? Foredrag på seminar 8.11, Fridtjof Nansens Institutt.
  • Aftenbladet, 12.10.07. ”FN: Nobelprisen viktig for klimaforhandlingene”.
  • Aftenposten, 17.11.07. ”Ny rapport fra FN: Klimaendringene skjer stadig raskere”.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 4, 2007