CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Enighet i Durban

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 11.12.2011

En seier for klimadiplomatiet, men er det en seier for klimaet?


Sent lørdag kveld var det ikke mange i Durban som hadde forventet at det skulle bli noen avtale i denne omgang. Ord som «ruin» og «kaos» sirkulerte på Twitter. Forhandlingen var snart ett døgn på overtid, og mange forberedte seg på COP 17 bis, det vil si en utsettelse av forhandlingene til nyåret.

Men presidentskapet presset på for å få enighet i Durban, og valgte å legge fram en take-it-or-leave-it pakkeløsning. Etter en dramatisk natt, ble pakken vedtatt tidlig søndag morgen. Dette er en imponerende prestasjon av forhandlerne, som har jobbet svært intenst de siste to ukene. Forhandlingene hadde pågått i ett strekk siden torsdag. Den norske delegasjonen spilte en nøkkelrolle som brobygger over de siste uenighetene som gjensto. Norges forhandlingsleder Henrik Harboe omtaler enigheten som historisk fordi den omfatter alle store utslippsland på en mer juridisk forpliktende måte enn noe vi har hatt tidligere.

At det i hele tatt ble enighet i Durban, er oppløftende sett i betraktning av mangelen på politisk vilje som hovedaktørene USA, India og Kina har vist før forhandlingene, og overraskende sett i lys av utviklingen i løpet av konferansen. Enigheten sikrer at prosessen under FNs klimakonvensjon og Kyoto-protokollen lever videre. Dette innebærer at institusjoner og tekniske retningslinjer som er bygget opp over mange år nå kan videreføres. En kollaps ville i tillegg ødelagt for tilliten mellom partene.

Effekten for klimaet

Når de gjelder effekten på det fysiske klimaet, er det ikke nok at prosessen overlever, den må også gjøre framgang mot den overordnede målsetningen om å begrense utslipp av klimagasser. Her tilfører ikke avtalen noe nytt før i 2020, og mange utfordringer gjenstår for at reelle nye kutt skal bli en virkelighet selv da.