CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Enighet i Bonn - håp for Kyotoprotokollen

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 30.07.2001

Plenumsforsamlingen på klimakonferansen i Bonn godkjente mandag 23. juli 2001 en politisk erklæring om gjennomføring av Kyotoprotokollen. Vedtaket ble endelig bekreftet onsdag 25 juli. Flere ministre sa på møtet at enigheten kan bety redningen for Kyotoprotokollen, som var i fare etter at USA trakk seg fra samarbeidet i vår.


Enigheten som nå er oppnådd mellom de andre landene bygger på et kompromissforslag lagt fram på lørdag av forhandlingenes president Jan Pronk, med endringer utarbeidet i løpet av harde forhandlinger søndag og natt til mandag. Vedtaket innebærer betydelige innrømmelser til Japan, Canada, Australia og Russland når det gjelder retten til å trekke fra skogens opptak av karbon i sine klimaregnskap.

Når det gjelder straffetiltak mot land som bryter avtalen ble den endelige beslutningen utsatt. Miljøverndepartementet skriver i en pressemelding: "Det var reglene for håndhevelse som skapte mest problemer I sluttfasen. Regelverket krever blant annet at et land som slipper ut ett tonn for mye må betale 1,3 tonn tilbake. De som ikke overholder avtalen vil heller ikke ha anledning til å selge kvoter og må legge frem en plan for hvordan de skal overholde forpliktelsene videre. Enkelte land, spesielt Japan, Australia og Russland, hadde vanskelig for å godta at slike regler skal være juridisk bindende, og beslutningen om dette er utsatt".
På møtet ble det også lest opp en egen erklæring fra EU, Canada, Island, New Zealand, Norge, og Sveits om finansiering for u-land, med et løfte fra disse landene om å bidra med 410 millioner dollar (bortimot fire milliarder kroner) årlig til u-landenes tilpasning til klimaendringer innen 2005.

På en pressekonferanse i Bonn sa Japans miljøvernminister at landet fortsatt måtte se nærmere på detaljene i avtalen og den nasjonale gjennomføringen før de kunne bestemme seg for å ratifisere (godkjenne) Kyotoavtalen. Hun sa også at målet for arbeidet ville være ratifisering i løpet av 2002. Japan sitter sammen med Russland med en nøkkelrolle når det gjelder å få avtalen til å tre i kraft.

Den politiske erklæringen må følges opp med mer presise vedtak som kan brukes som regelverk når Kyotoprotokollen eventuelt trer i kraft. Embetsfolk og diplomater forsøkte i løpet av den andre uken i Bonn å komme fram til enighet om slike formelle tekster, men ble ikke enige på alle punkter. Derfor ble disse vedtakene utsatt til neste partsmøte i Marokko i månedsskiftet oktober/november.

BAKGRUNN: Et forhandlingsmøte i Haag, Nederland i november 2000 skulle etter planen gitt en avklaring av reglene for gjennomføring av Kyotoprotokollen. Dette sjette partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP6) ble avbrutt uten resultat, men det ble vedtatt å gjenoppta forhandlingene etter en tenkepause. Andre del av COP6 fant sted 19.-27. juli i Bonn, Tyskland. Møter i andre organer knyttet til Klimakonvensjonen foregikk samme sted fra 16. juli. Etter planen skal det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP7) foregå i Marrakesh, Marokko 29. oktober - 9. november 2001.