CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Delhi-erklæring uten store visjoner

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 04.11.2002

NEW DELHI: Forhandlingene om en politisk erklæring under Klimakonvensjonens åttende partsmøte (COP8) i New Delhi, viste hvor stor kløft det er mellom Europa/Japan og resten av verden om hvordan man skal gå fram i perioden etter Kyotoavtalen.

- De fleste forstod vel at dette partsmøtet var en mellomstasjon og vi forventet ikke de store framskrittene. Det kom tydelig fram hvor sterke fronter det er mellom de ulike partene, nå som de enkelte landenes posisjoner til Kyotoprotokollen er klarlagt, sier Pål Prestrud, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Mistro mellom partene

EU, Norge og Japan var blant de som ønsket å starte diskusjonen om nye mål for industrilandene etter Kyotoperioden 2008-2012 og å få med utviklingslandene i et forpliktende klimasamarbeid, uten at det var snakk om at disse skulle få krav om utslippsreduksjoner i nærmeste framtid. Dette ble blankt avvist av u-landsgruppen G77/Kina, med oljenasjonen Saudi Arabia i spissen. Det synes å herske en sterkere mistro mellom utviklingslandene og industrilandene enn på lenge i klimaforhandlingene. Kina framhevet at 2/3 av verdens befolkning støttet Indias utkast til erklæring, som ble sterkt kritisert av EU.

- Det er merkverdig at de fattigste landene, som er ventet å rammes hardest av framtidige klimaendringer lar oljenasjoner som Saudi Arabia føre ordet for seg. Disse landene har neppe mye til felles når det gjelder klimaendringer, mener Prestrud, som var tilstede under partsmøtet i New Delhi.

USA støtter utviklingslandene

Utviklingslandene var overhodet ikke interessert i å ha noe som helst om perioden etter Kyoto inn i Delhi-erklæringen. Merkelig nok støtter USA utviklingslandene på dette punktet. Tidligere har USA satt som en forutsetning for å være med i Kyoto, at utviklingslandene også forplikter seg.

- Det er synd å se tendensene til at USA, som ikke vil forplikte seg til utslippsreduksjoner, også prøver å stikke kjepper i hjulene for de andre, mener Prestrud.

De fleste punktene fra erklæringen var tatt fra tidligere partsmøter og fra miljøtoppmøtet i Johannesburg. Det ble av enkelte nevnt at det kanskje ikke var nødvendig med denne erklæringen i det hele tatt, om man ikke gikk et steg videre. Men erklæringen ble til slutt vedtatt av partsmøtet.

Lovord om erklæringen

I kompromissutfallet av Delhi-erklæringen ble det tatt inn en setning om ratifisering av Kyotoprotokollen. Man erkjente også rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) som fastslår at kraftige kutt i globale utslipp trengs for å nå Klimakonvensjonens overordnede mål om å forhindre alvorlige konsekvenser av menneskelige klimagassutslipp. Men dette var så langt utviklingslandene var villig til å strekke seg. Da erklæringen var endelig vedtatt på fredag ettermiddag, strømmet det på med lovord fra land som Kina, Saudi Arabia, Nigeria og USA. Kina kalte erklæringen en milepæl i klimasamarbeidet, mens USA karakteriserte den som en balansert erklæring basert på kompromiss. Nigeria mente at erklæringen var en seier for oss alle, og framhevet USA som en konstruktiv partner under partsmøtet. Bulgaria støttet ikke erklæringen, men ville ikke hindre at den ble vedtatt.

Det var på forhånd av partsmøtet ikke forventet store framskritt i arbeidet med å dempe framtidige klimaendringer. På programmet skulle man bli ferdige med regler for rapportering og kontroll under Kyotoprotokollen. Dette arbeidet ble også fullført.

Les Delhi-erklæringen