CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

COP11 og COP/MOP1 i Montreal: – Ørlite skritt i riktig retning

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.02.2006

De landene som allerede har ratifisert Kyoto-protokollen, ble under klimaforhandlingene i Montreal i Canada i november og desember enige om at videre og strengere forpliktelser er nødvendige etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008 - 2012. USA gikk på overtid med på å vurdere en dialog om framtidige strategier. – Avgjørelsen om en dialog er et ørlite skritt i riktig retning, sier Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland.

Bare om lag 40 industriland har forpliktet seg til utslippsreduksjoner i perioden 2008 til 2012 – og store forurensere som USA og Australia står på utsiden av Kyoto-protokollen. Det betyr at mange flere må være med på utslippskuttene for at det internasjonale klimaarbeidet skal få de tiltenkte resultatene. Men både USA og Australia understreket sterkt under den ellevte partskonferansen under Klimakonvensjonen (COP 11) at verken tallfestede utslippsreduksjoner eller tidsskjemaer for utslippskutt var aktuelt.

– Vi har en arena

USA ønsket under partsmøtet i Montreal heller ikke noen ny prosess under Klimakonvensjonen. Likevel klarte forhandlerne på overtid å få USA med på en erklæring om videre samtaler i en erklæring som ikke innebærer forpliktelser om verken handling eller rammeverk.
– Under normale forhold er ikke ”dialog” et stort skritt. Men i lys av situasjonen er avgjørelsen om en dialog et ørlite skritt i riktig retning. Vi kommer til å få en serie med workshops. Og disse skal rapportere til COP 12 og COP 13, sier Norges delegasjonsleder til klimamøtet i Montreal Harald Dovland. Han ønsker å fokusere på det positive.
– Framskrittet ligger i at vi har en arena. Og samtalene kan omfatte andre temaer enn ytterligere forpliktelser for Annex B-landene.
 
Det såkalte Annex B i Kyotoprotokollen omfatter 38 industriland og deres nasjonale utslippskvoter for perioden 2008 - 2012.
– Finnes det noen uttalte eller vedtatte strategier i forhold til å få med USA og Australia på tid- og tallfestede forpliktelser?
– Nei. Det er ikke noe forum hvor man kan vedta slikt, men jeg har inntrykk av at alle på industrilandsiden er villige til å strekke seg langt for å få med USA og Australia, sier Dovland.

Sør-Afrika – et brohode

USA har flere argumenter for ikke å gå inn på Kyoto-samarbeidet. For det første påpeker amerikanerne at økonomien vil påvirkes negativt av forpliktelser. Dessuten ønsker USA at også utviklingslandene påtar seg forpliktelser. Blant de som er ønsket blant landene med forpliktelser om utslippskutt, er India og Kina – land i rask vekst med økende utslipp.
– Er det realistisk å regne med at land som India og Kina vil gå inn i mer forpliktende forhandlinger?
– Ja, det er det – men vi vet ikke når. Kina har vært mindre negative i det siste. De begynner å se at de må inn på noe bindende, men ikke utslippsreduksjoner. Men kanskje kan vi se for oss et mål om reduserte utslipp på kraftproduksjon. India er vanskeligere å få med, sier Dovland.
– Jeg er redd for at det kommer til å ta tid.
Dovland ser imidlertid positivt på signalene fra Sør-Afrika.
– Sør-Afrika kan bli et brohode. De er mest progressive i industrilandsperspektiv. Sør-Afrika er lojale mot G77-landene, men er villige til å se på dette på en annen måte. De har sett litt på andre alternativer, for eksempel en sektorvis tilnærming. Dette er ikke et fattig utviklingsland. De er med på å søke løsninger, kanskje en form for forpliktelser. På seminaret i Bonn i mai 2005 gikk Sør-Afrika klart ut med den holdningen.

Milepæler

Mange har rost resultatene som partsmøtet under Klimakonvensjonen (COP11) og partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 1) oppnådde i Montreal. Enighet om videre forpliktelser etter at Kyoto-protokollens virkeperiode 2008 - 2012 utløper, er det ene konkrete resultatet fra Montreal. Avtalen om en dialog videre der også USA deltar, er også blitt beskrevet som historisk.
– Hva definerer dere i den norske delegasjonen som det faktiske resultatet av Montreal-forhandlingene?
– Vi er mest tilfredse med tre ting: Vi fikk vedtatt hele pakken av beslutninger som gjør det mulig å gjennomføre Kyoto-protokollen. Vi får en dialog under Klimakonvensjonen om framtidig samarbeid - og vi fikk en grei beslutning under Kyoto-protokollens artikkel 3.9 – om hva som skal skje innenfor Kyoto-protokollen etter 2012, sier Dovland.
Han framhever også Papua New Guineas innspill som åpner for mulighet til å snakke om hvordan vi kan forhindre avskoging i utviklingsland, som et positivt resultat. Han tror imidlertid ikke vi kommer til å få nye tall om forpliktende utslippskutt med det første.
– I hvilken grad vil ikke-bindende mål i utviklingsland kunne ”formaliseres”  med tanke på framtidige forpliktende mål for disse landene?
– Det er godt mulig at det kan være en løsning. Men dersom vi setter mål uten forpliktelser er det heller ikke mulighet for ”straff” dersom målene ikke blir nådd, sier Dovland. – Likevel, dersom dette er noe som kan hjelpe oss til å gjøre noe med klimaspørsmålet – så gjør vi det.

To spor videre

Under forhandlingene i Montreal ble et parallelt spor framover diskutert: Ett som øker forpliktelsene om utslippskutt hos de nasjonene som har ratifisert Kyoto-protokollen – og ett som sikrer at både utviklingsland og store industriland som USA og Australia er med videre i arbeidet for reduksjon av klimagassutslippene.
– I hvilken grad snakker vi fra og med COP11 og COP/MOP 1 om to parallelle scenarier - altså adskilte prosesser under Klimakonvensjonen og mellom partene som har ratifisert Kyoto-protokollen?
– I COP/MOP 1 er ikke USA og Australia med på å bestemme resultatet. Innenfor Konvensjonen er alle med. Dette betyr at det er mulighet for mer bindende samtaler i COP/MOP 1. Det såkalte Konvensjonssporet medfører at det skal rapporteres tilbake til COP, sier Dovland.
 
Han understreker at det foreløpig ikke er klart hva som blir temaene under arbeidsmøtene, de såkalte workshopene, som skal arrangeres innenfor Klimakonvensjonen, men tror klimaforskningsmiljøene kan være med på å spille en rolle videre i de internasjonale klimaprosessene.
– Forskningsmiljøene er opptatt av det framtidige klimaarbeidet – og det er nå vi har mulighet til å trekke dette inn i forhandlingene. Vi har for eksempel mulighet for å trekke forskningsmiljøene inn i arbeidsmøtene som skal arrangeres. Dersom vi kan få med en håndfull av de beste der, vil det skape et godt grunnlag.
COP11 og COP/MOP1 i Montreal: – Ørlite skritt i riktig retning

DELEGASJONSLEDEREN. Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland mener Norge i stor grad fikk til sitt mandat under møtene i Montreal. – Jeg ønsker å tro at vi spilte en konstruktiv rolle og var med på å bevege prosessen en liten millimeter, sier Dovland. (foto: Tove Kolset)

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet CICERONE nummer 1, 2006